Fra miljøverner til miljøproblem

CO2: Den tidligere miljøverneren Heidi Sørensen har forvandlet seg til miljøpolitisk talskvinne for SV. I Dagbladet skriver hun nå en kronikk om drivhuseffekten som er så ynkelig renset for politiske forpliktelser at den virker som en søknad om å bli miljøvernminister.

Norge: CO2-utslippene har økt med 20 prosent på 10 år, det er mer enn i USA. Norge: Verdens rikeste land målt i BNP per innbygger. Sørensens regjering jobber for en konvensjonell vekstpolitikk, som kronisk betyr mer flytrafikk, mer shopping, mer av alt.

Sørensen - som lenket seg fast i protest mot oljeleting i nord - vil nå transportere gigantiske mengder karbon fra Barentshavets bunnskikt til atmosfæren. Men i kronikken konkluderer hun med at Norge skal være et «foregangsland og en pådriver».

Ingen tallfestede mål fra Sørensen, ingen tiltak som står på høyde med alvoret. «Foregangslandet» skal ta initiativ til en internasjonal studie av klimautviklingen i Himalaya. (En «utvikling» vi bidrar mer og mer til.) «Pådriveren» skal ta initiativ til et internasjonalt klimafond. (Billig, billig.) Og vi skal bygge gasskraftverk med CO2-rensing. Det betyr økt energiforbruk. Det betyr at separert CO2 skal dytte opp mer olje fra eksisterende felter. Staten må bidra med milliarder, som kunne vært brukt til sikrere klimatiltak.

NETTOPP NORGES «svarte» oljepenger gjør at vi kan bruke milliarder på solenergi i u-land. Norge kan legge om oppvarmingen til bioenergi og varmepumper. Vi kan øke avgiftene på fossil energi kraftig. Regjeringen kan slutte seg til foregangslandet Sveriges mål om å bli uavhengig av fossil energi innen 2020.

Men regjeringen Stoltenberg prioriterer kortsiktige, økonomiske interesser. Sørensen forsøker å grønnvaske denne politikken med honnørord.