KOMMENTARER

Fra mus til menn

Grunnforskning i verdensklasse handler ofte om mus før den gir resultater for mennesker. Det gjelder også for nobelprisvinnerne Moser.

NOBELPRISVINNERE: Det norske ekteparet May-Britt og Edvard Moser er tildelt årets nobelpris i medisin. Det er stort i et lite land med små forskningsmiljøer.
Foto: Geir Mogen / NTNU / NTB Scanpix
NOBELPRISVINNERE: Det norske ekteparet May-Britt og Edvard Moser er tildelt årets nobelpris i medisin. Det er stort i et lite land med små forskningsmiljøer. Foto: Geir Mogen / NTNU / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Den medisinske Nobelprisen til May-Britt og Edvard Moser var som et norsk OL-gull på friidrettsbanen: Uventet og gledesvekkende. Men nå er vi tilbake til hverdagen. Flaggene henger igjen slapt inn mot stengene. Norsk forskning er bare unntaksvis i verdensklasse.

Det skyldes at vi er et lite land med små forskningsmiljøer. Dessuten har vi en privat sektor som er slik strukturert at den bidrar lite til forskningen. Vi må lite på staten. Prisene går til USA, England, Tyskland og noen få andre store land med stor tilgang til ressurser og talent. Rett nok er vi overrepresentert på listen over Nobel-prisede økonomer, der vi kan skilte med tre, antakelig er vi overrepresentert på listen over litteraturvinnere. Men innenfor de prestisjetunge forskningsfeltene i naturvitenskap kan vi ikke rose oss av mye før nå, ut over professor Odd Hassel som fikk den nobelske kjemiprisen i 1969. Et par fysikere har fått priser, men de har vært tilknyttet amerikanske universiteter.

Nå er det intet i veien med de politiske ambisjonene for norsk forskning. Både den nåværende og den forrige regjering satset i ord og for lite i gjerning på forskning og høyere utdanning. I høst har både statsbudsjettet og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning vist at ambisjonene er høye. Spørsmålet er bare om satsingen er innrettet mot det som gir priser og som krever tålmodighet og langsiktighet før resultatene kan høstes.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer