Fra ødelagte selvbilder til alvorlig kriminalitet

Kan det ikke tenkes at det nettopp er mindre alvorlige ting, som ødelagte selvbilder, som ligger bak de store og alvorlige problemene som f.eks. gjengene på Tøyen representerer?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I EN DEBATTARTIKKEL med tittelen «Å stirre på det uvanlige er menneskelig» kommenterer Walid al-Kubaisi Marianne Gullestads debattartikkel «Diskriminering på dagsordenen». Al-Kubaisi sier at Marianne Gullestad «jager på rasistiske spøkelser som ikke finnes i vår virkelighet, bare i hennes fantasi». I sitt eksempel utforsker Gullestad mulige grunner til at en dame fra Bærum forteller at hun ble stående og stirre på en svart mann som jogget i Vestmarka. Al-Kubaisi mener at hvis hun hadde satt samme historie inn i en annen sammenheng, ville hun kunne ha eliminert mange av de grunnene hun antyder, som i hans øyne er uaktuelle. Al-Kubaisi oppfatter at Gullestad i sin artikkel gjør seg til talsmann for at nordmenn ikke skal få lov til å stirre eller fortelle om det, og at det bare er av nordmenn hun krever dette. Slik uttrykker hun sin fordomsfullhet mot det norske folk.

FOR MEG HANDLER Gullestads artikkel om noe helt annet enn stirring: Hun ønsker at folk skal være interessert i de virkningene oppførselen deres har på andre, at dette skal være gjenstand for debatt. Al-Kubaisi sier at Gullestad har en illusjon om en skillelinje mellom nordmenn og innvandrere, og at den linjen blir skapt av antirasistiske fundamentalister og innvandrere som ikke forstår nordmenns reaksjoner. Fordi det finnes problemer og utfordringer som både hvite og svarte møter, mener han at Gullestad bør «bruke sin kapasitet til å debattere slike alvorlige problemer (utviklingen av innvandrergjenger på Tøyen, Holmlia, Grorud) heller enn å prioritere å finne årsaken til at en dame stirret på en joggende pakkis». Jeg leser Gullestads artikkel helt annerledes enn al-Kubaisi. Jeg ser den som en oppfordring til folk, svarte og hvite, kvinner og menn, unge og gamle, om å reflektere over hvorfor de finner det legitimt å agere forskellig i forhold til forskjellige mennesker. Hun oppfordrer dem til å sette slike forskjeller på dagsordenen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer