PRØVER UT NY MODELL: Det er på tide å tenke nytt, kvitte oss med spesialundervisning i dagens form og innføre intensivoppfølging som et nytt lavterskeltilbud på hver enkelt skole, skriver artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
PRØVER UT NY MODELL: Det er på tide å tenke nytt, kvitte oss med spesialundervisning i dagens form og innføre intensivoppfølging som et nytt lavterskeltilbud på hver enkelt skole, skriver artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Spesialundervisning

Fra paragrafbarn til mestringsbarn

Spesialundervisning avlaster kanskje læreren, men hjelper ikke elevene.

Meninger

I norsk skole har vi tradisjonelt sett gitt elever som blir hengende etter spesialundervisning. Men er det nødvendig å sette i gang utredninger, gjøre formelle vedtak, lage individuelle opplæringsplaner og gjøre elever til «paragrafbarn» bare fordi de trenger ekstra oppfølging?

Det er en normalsituasjon at en del elever i hvert kull har forsinket språkutvikling, at en del elever ikke knekker lesekoden og at noen ikke lærer seg de ulike regnemåtene. Slik kommer det sannsynligvis alltid til å være, og vi bør ikke se på det som et problem. Problemet oppstår hvis vi ikke gjør noe med det tidlig. Likevel har vi ofte i norsk skole heller satt elevene i utredningskø hos pedagogisk-psykologisk tjeneste enn å gjøre skolene i stand til å gjøre jobben selv.

BYRÅD: Tone Tellevik Dahl (Ap).
BYRÅD: Tone Tellevik Dahl (Ap). Vis mer

I Oslo er Arbeiderpartiet og byrådet nå i gang med å adoptere en av finsk skoles største suksesser. Vi prøver ut intensivoppfølging som et alternativ til spesialundervisning på første til fjerde trinn. Intensivoppfølgingen retter seg mot elever som trenger ekstra trening i livsferdigheter som språk, lesing, regning og skriving, og som ikke nødvendigvis har langvarige hjelpebehov.

I stedet for å sende elevene på utredning hos PP-tjenesten, setter vi i gang intensivoppfølging med en gang. Oppfølgingen gis i små grupper 30–60 minutter hver dag gjennom noen uker. For å få det til, ansetter vi to-fem ekstra lærere på 34 skoler. Lærerne går inn i ordinærere klasselærere, men konsentrerer seg utelukkende om intensivoppfølgingen og blir eksperter på å hjelpe elever som trenger det lille ekstra.

50.000 elever i norsk skole har dette skoleåret et vedtak om spesialundervisning. Selvfølgelig skal elever med langvarige hjelpebehov og diagnoser få spesialundervisning. Men vi må klare å gi oppfølging i livsferdigheter lokalt på hver enkelt skole uten utredninger og vedtak. Det er på tide å tenke nytt, kvitte oss med spesialundervisning i dagens form og innføre intensivoppfølging som et nytt lavterskeltilbud på hver enkelt skole. Da vil skolen være rustet til å møte et større mangfold enn i dag, og gi flere det grunnlaget de trenger for å gjennomføre et helt skoleløp.