PARIA: Russlands president Vladimir Putin kan risikere å havne på lista over dem med reiseforbud og beslaglagte bankkonti dersom han angriper Ukrainas grense. Foto: Reuters / NTB Scanpix
PARIA: Russlands president Vladimir Putin kan risikere å havne på lista over dem med reiseforbud og beslaglagte bankkonti dersom han angriper Ukrainas grense. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Fra partner til paria

Det var en gang Russland ble positivt omtalt. Russland skulle inkluderes og gjøres til Vestens partner. Men sett fra Moskva var perspektivet alltid også et annet.

Kommentar

VED GRENSA TIL UKRAINA står rundt 30 000 russiske soldater oppmarsjert. Det er en forsterkning på rund 10 000 siden for ei uke siden, og amerikansk militær etterretning lekker velvillig til vestlig presse at mange av soldatene er uten kjennetegn, akkurat som de soldatene som tok kontroll over Krim under anneksjonen der for noen uker siden. Planlegger den russiske presidenten Vladimir Putin virkelig å gå inn i Øst- Ukraina? Planlegger han å marsjere gjennom det sørlige Ukraina for å ta Trans-Dnjestria i Moldova? Eller er styrkedemonstrasjonen et påfuglaktig spill for galleriet, for å minne Ukraina og verden om hva Russland er i stand til å gjøre? Hvis? Svaret på disse spørsmålene avgjør om vurderingene av Vladimir Putins Russland skal underlegges politisk analyse, eller om Vestens ledere får bedre svar gjennom psykiatrien, slik den tyske forbundskansleren Angela Merkel har antydet da hun sa at Putin har mistet kontakt med virkeligheten. 
PARTNERSKAPET
med Russland ble formalisert, først med avtalen om Partnerskap for fred i med Nato i 1994, og så med det mer formelle Nato-Russland rådet i 2002, i forbindelse at de fleste landene fra Warszawa-pakten ble Nato-medlemmer i 1999 og de baltiske landene i 2004. Med Norge ble partnerskapet som vi vet utviklet til et nærmest hjertelig forhold, og det nærmeste folk-til-folk samarbeidet med Russland og et Nato-land etter Den kalde krigens slutt. Det er visum-frihet mellom kommunene på russisk og norsk side i nord, og da regjeringen varslet at de ville henge seg på EUs sanksjoner etter annekteringen av Krim, svarte regionalpolitikere i nord, at de ville fortsette det regionale samarbeidet med Russland som før. Grensekommunene ville ha sitt partnerskap i fred for nasjonale myndigheters tøv, lot de oss forstå.

MEN FOR RESTEN av Vest-Europa og USA var Putin og Russland blitt en paria over natta. Annekteringen av Krim var oppsiktsvekkende i vest. Først og fremst fordi de fleste av oss trodde at Putin ville være en partner med Vesten, at det var i hans og i Russlands interesser, og at dette var forankret i de russiske politiske eliter. Men da Putin annekterte Krim viste han verden at han hadde andre verdier, og at han var beredt til å sette partnerskapet med Vesten over styr for å bli Putin erobreren. Det var et vannskille.

VESTENS REAKSJON på annekteringen av Krim var sein. Det skyltes først og fremst at de vestlige aktørene ble tatt på senga. Men de reaksjonene som nå planlegges hvis Putin går enda lenger, og angriper Ukrainas grense med panser, blir alvorlige. Da vil reaksjonene som settes i verk brukes for å presse den russiske økonomien i kne, de vil ramme kjernen i  økonomien, og Putin trolig selv stå på lista over dem med reiseforbud og beslaglagte bankkontier. Og han vil plutselig være en paria på linje med Aleksandr Lukasjenko i Hviterussland, Ayatollah Ali Khamenei i Iran, og Ukrainas Viktor Janukovitsj, som måtte flykte i hui og hast, nettopp til Putin, for ikke å bli lynsjet i Kiev.

SPØRSMÅLET VESTEN stiller seg nå er hva som har skjedd. Hvorfor ble partneren en paria. Den som har grublet mest over spørsmålet, og som er mest direkte knyttet til det, er den tyske forbundskansleren Angela Merkel. Der Spiegel skriver at Merkel - for å forstå Putin - også studerer hans taler i detalj. Hun er den eneste vestlige leder som kan snakke til ham, både på tysk og på russisk. Den tyske kanslerens holdning skal ifølge bladet være at Putin er som den nye gutten i klassen, som i sine første år ved makta prøvde å bli en av gutta - på lag med Vesten - og ville integreres i Vestens modernitet og langt på vei dets demokrati. Men da han mislyktes så reagerte han med obstruksjoner og aggresjon, som på Krim, som i Syria.

I SÅ FALL så er dette et reaksjonsmønster som forstås i Russland. Putins oppslutning på flere meningsmålinger har økt 20 - 15 prosent på grunn av annekteringen av Krim, og er nå så høy som 75 - 80 prosent. Konfrontasjonen med Vesten, aggresive homolover, og behandlingen av Pussy-Riot jentene, er en del av en konservativt program, som til sammen er ment å være en radikal - eller snarere en reaksjonær - utfordring til det dekadente Vesten. I Moskva har dette hele tida vært underliggende ideologiske strømninger. Nå - under den modne Putin - er det de som ruler, og Europa har blitt en mindre trivelig tumleplass.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.