Fra patriot til desertør

Velskrevet rapport fra krigen mot terror.

BOK: Det nye Font Forlag markerer seg med en godt skrevet desertørberetning med pent og tiltalende utstyr. Joshua Keys fortelling er vel verdt å lese og den minner sterkt om menige soldaters beretninger fra de fleste kriger USA har deltatt i fra annen verdenskrig til i dag.

Spark nedover

Soldaten er rekruttert fra det fattige, hvite USA, har vokst opp i en husvogn med arbeidsledighet, lite skolegang, skytevåpen, ustabile familieforhold, alkohol og vold som nærmeste naboer. Eneste muligheten til å forsørge familien er å verve seg. På rekruttskolen fortsetter ydmykelsene, trakasseringene og volden, og når soldatene kommer til Irak, er det sivilbefolkningen som får unngjelde. Denne kjeden hvor alle sparker nedover, og hardere og mer brutalt for hvert steg ned i hierarkiene, skildres meget effektfullt og resultatet er grusomt og brutalt. Det planløse ved krigføringen hvor fienden ikke er synlig og sivilbefolkningen får unngjelde, er godt beskrevet. Det som skulle være krigen mot terror er blitt en krig som terroriserer sivilbefolkningen i Irak, og det er den amerikanske hæren som står for terroren.Så hva skal man gjøre med det? Joshua Key deserterer, han hopper av i Canada med familien sin. Her hører forfatteren Lawrence Hill desertøren på radiokanalen CBC, han tar kontakt - og sammen skriver de boka.

Gatas språk

Boka er skrevet i første person, dette har noen problematiske sider. Hvilke tanker og refleksjoner er Lawrence Hills og hvilke er Joshua Keys? Hva er lagt til etterpå og av hvem? Dette svekker det dokumentariske aspektet, og hvorfor kunne ikke en så reflektert forfatter også tematisert og kommet rundt dette problemet? Det er stor diskrepans mellom underklassegutten uten utdannelse og den sobre litterære stilen i boka. Boka er virkelig velskrevet, men på en måte som ligger langt fra gatas og rennesteinens språk. Joshua Keys omvendelse er ikke skrevet i hans eget språk. Derfor vender heller ikke boka seg til soldater med samme bakgrunn og i samme situasjon som Key, men til en velutdannet middelklasse som leser boka som en bekreftelse på at de har rett. Nå kan det muligens innvendes at også de eksemplene på denne litteraturen som er skrevet på gatas språk også leses av det samme sosiale sjiktet. Boka er godt oversatt av Torstein Velsand, men på side 135 er det blitt litt tull. Det står at en bestemt rifle har en «knast» og med den kan våpenet stilles inn på «automatild eller enkeltsalver.» Knast er et dårlig ord, kanskje er hendel bedre? Det framgår i setningen etterpå at hendelen brukes til å stille våpenet inn på automatild og enkeltskudd.

Agape

Hva var det som gjorde at Joshua Key tok avstand fra krigen han var sendt ut i? Det ser ut til å være kjærligheten til og den støtten han hadde fra kona si, Brandi. Det er ikke noe tema i boka, under teksten blir den gamle parolen «kjærlighet, ikke krig» synlig. Kjærlighet til en person, blir agape (nestekjærlighet) overfor andre.