Fra popkunst til «Ulysses»

LONDON (Dagbladet): Richard Hamilton og James Joyce rimer ikke ved første blikk.

Særlig når konstellasjonen av den engelske popkunstens farsfigur og den litterære modernismens sentralgestalt møtes på så klassisk grunn som British Museum i London. Men med «Ulysses» som fellesnevner.

  • Så langt tilbake som i 1956 var Hamilton en krumtapp bak utstillingen «This is Tomorrow» i Whitechapel Gallery.
Londonerens lille collage «Just what is it that makes today's home so different, so appealing» - med den fotomonterte duoen av en mannlig kroppsbygger og poserende pinup i nesten netto og moderne omgivelser - regnes i dag som et kunsthistorisk ikon. Bildet ble også utgangspunkt for etiketten popkunst , flere år før Manhattans gallerier gjorde den til en US-label. Hamilton - som tidlig oversatte Marcel Duchamps kryptiske tekster og kopierte readymade-skaperens hovedverk - viste en annen kompleksitet enn amerikanerne Roy Lichtenstein og Andy Warhol, med underliggende billedbeskjeder og ordspill i sine raster- og airbrush-malerier.

  • I katalogen til sine grafiske «Ulysses»-illustrasjoner forteller den 80-årige veteranen at han takket være en fredelig militærtjeneste etter krigen fikk tid til å sette seg skikkelig inn i Joyces mesterlige og omstridte roman.
Ideen til å illustrere verket ble også stimulert av Picassos samtidige bokillustrasjoner for parisiske forleggere, men da unge Hamilton i 1950 lanserte sin plan for selveste T.S. Eliot, som var sjefkonsulent i Faber forlag, fikk han tommelen ned. Det skyldtes ikke den kunstneriske kvaliteten på hans utkast, men at omkostningene til et praktverk à la de franske ville bli for store.

  • Hamilton la planen om «Ulysses»-illustrasjonene på is i mange år, inntil 100-årsdagen for den irske forfatterens fødsel i 1982.
Da begynte han på en rad frittstående trykk, som siden har vokst i antall. I den ennå ufullendte serien ser man at den eksperimenterende kunstneren er like dyktig med håndverksmessige prosedyrer, som i sin metodiske utforsking av teknologiske metoder. I likhet med Joyce, som vekslet mellom skrivemåtene i «Ulysses», varierer Hamilton sitt visuelle register.

Mens den litterære modernisten gikk i dialog med antikkens Homer, rommer bildene referanser til kunsthistorien - fra oldtidas Egypt til Rembrandt og Picasso.

Samtidig som Hamilton tar temperaturen på døgnet i Dublin og holder kontakten med så vel Leopold som Molly Bloom.