DEBATT

Fra robåter til roboter

Norsk industri står ikke stille, slik vi kan få inntrykk av når vi lytter til skeptikerne på venstresiden i norsk politikk. Vi har alltid omstilt oss i Norge, skriver Nikolai Astrup.

FISKE I ROBÅT: For to hundre år siden var robåtene viktige for verdiskapingen. Nå bidrar roboter til å skape verdier, skriver Nikolai Astrup. Her fra fiske av lagesid på Mjøsa i 1964, en kjærkommen ekstrainntekt for mange bønder på den tida. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / Scanpix
FISKE I ROBÅT: For to hundre år siden var robåtene viktige for verdiskapingen. Nå bidrar roboter til å skape verdier, skriver Nikolai Astrup. Her fra fiske av lagesid på Mjøsa i 1964, en kjærkommen ekstrainntekt for mange bønder på den tida. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Norge er ett av verdens rikeste land fordi vi har gitt markedet og menneskene stort spillerom i å utnytte ressursene våre best mulig. Vi har store skoger, malm og mineraler, fiske langs hele kysten, enorme petroleumsressurser og mektige elver som gir oss nødvendig energi til å produsere blant annet verdens reneste aluminium. Men ingenting av dette hadde gitt oss rikdom om det ikke hadde vært for Norges viktigste verdi: våre hardtarbeidende og kompetente arbeidsfolk.

Ikke lenge etter at Edison hadde funnet opp lyspæren fant arbeiderne ved treforedlingsbedriften Laugstol Bruk i Skien i 1885 ut at de kunne selge overskuddskraften fra vannkraftverket sitt til vanlige husholdninger. Samtidig sikret Stortinget at størstedelen av verdiskapningen fra vannkraften ble tilbakeført storsamfunnet gjennom grunnrentebeskatning.

Med vannkraftrevolusjonen kom industrien, arbeidsplassene – og ytterligere skaperlyst. I Telemark møtte svensk og fransk kapital ingeniøren og gründeren Sam Eyde og fysikkprofessoren og oppfinner Kristian Birkeland, og i 1905 ble industrigiganten Norske Hydro etablert. Samtidig gjennomgikk Norges fiskenæring en revolusjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer