Fra rusk til rikest

Da nestlederen i Rødt var guide i Kirkenes, ville tyske turister se isbjørner i gatene. På rikingsafari vil lederen vise fram forskjeller i Oslo, skriver Nadina Bouhlou.

TURGUIDE: «En tredjedel av all champagne som selges i Norge, selges på vinmonopol på vestkanten», sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes på rikingsafari i Oslo vest.
TURGUIDE: «En tredjedel av all champagne som selges i Norge, selges på vinmonopol på vestkanten», sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes på rikingsafari i Oslo vest.Vis mer
Kommentar

Rødt mener den økonomiske ulikheten i Norge blir oversett. En busstur fra øst til vest i hovedstaden skulle gjøre noe med det.

Bussen ruller mot Oslos østkant. Partileder og turguide Bjørnar Moxnes griper mikrofonen. Han peker på narkotikaproblemer, på sosialklienter, før 23 prosent som lever under fattigdomsgrensen venter rundt neste sving. Første del av rikingsafarien er et fattig opplegg.

Hvor er jaguarene? Ikke i Tøyenkrysset. Her er det «white flight», sier guiden. Hvit flukt. I barnehagene er det mangfold, men når barna begynner på skolen flykter norske foreldre fra Tøyen.

Barn er de som i størst grad vil dele likt. De foretrekker at alle alltid får det samme, men når de blir eldre endrer innstillingen seg. Belønning skal stå i forhold til innsats. De fleste synes det er greit at de som jobber mer, tjener mer. Å peke på et område med hardtarbeidende folk med god lønn, ville derfor ikke opprøre særlig mange. Men i Norge er ikke alltid arbeid en god nok begrunnelse for ulikhet.

Det er lettere å akseptere en lottomillionær på østkanten enn en topplederlønn på vestkanten. Som økonomiprofessor Alexander Cappelen skrev i Dagens Næringsliv:

«Høye lederlønninger blir typisk legitimert med at lederne jobber spesielt hardt. Det sender et budskap til oss andre om at vi ikke er like gode som dem (...) Høye gevinster i lotto sender ikke noe budskap om at vinneren er bedre enn oss andre - derfor er lottomillionæren den ideelle sosialdemokratiske millionær».

Ulikheter mellom folk som har tatt risiko, og andre som har valgt sikre alternativer, blir som regel godtatt. Det er ikke urettferdig at en som ikke spiller lotto, ikke vinner i lotto. Men ulikheter etter ufrivillige lotteri, synes folk er urettferdig. Derfor oppleves ulikheter på grunn av kjønn som urettferdig. Det er tap i et spill man ikke kan styre selv.

Det er altså ikke gitt at folk skal reagere når Rødt peker på forskjeller. Det kommer an på hvorfor forskjellene er der.

Bussen kjører vestover og stopper i Trosterudveien. Dette er landets mest formuende område. Her lever folk lengst, tjener mest og har høyest utdanning. Det er ingen jaguarer i sikte, men en Audi tuter når den lilla turvogna passerer. Her bor Jan Haudemann-Andersen. Han har karpedam, forteller Moxnes. Og fortsetter om storeulv John Fredriksen og større fisker enn vanlige trygdesnyltere.

Når de kan plaske i champagne på Solli plass, er det rom for å bidra mer til felleskassa, sier Rødt-lederen. Jonas Gahr Støre suser forbi bussen.

Om USA har sosialpsykologen Jonathan Haidt skrevet at partiet som best formidler sin idé om rettferdighet vinner. Det skal være en rettferdig fordeling av forpliktelser og belønninger i samfunnet. Men hva er rettferdig? Er det at alle får det samme? Eller er det at folk får etter innsats?

Rødt viser fram ulikheter uten å snakke om hva som ligger bak. De forteller at det drikkes bobler i vest og øl i øst, men ikke hvorfor det skulle være et problem. Turen er en lek med tall der formuer settes opp mot helsebudsjetter og adresser er årsak til inntekt. At Petter Stordalen fester i kostyme og Haudemann-Andersen ikke vil trille barnevogn, er stand-up for en liten gruppe spesielt interesserte turister i egen by.

Turguiden forteller om leiligheten på Frogner som ble solgt for 35 millioner kroner på fredag. Eiendomsmekleren tjente 840 000 kroner på salget. Arbeidsinnsatsen var én telefonsamtale. Det skal lønne seg å arbeide hardt, kommenterer Moxnes tørt.

Kritikken av de rike blir ofte effektiv når det spilles på at rikdommen kommer av en form for juks. Haidt skriver at Occupy Wall Street klarte å skape engasjement rundt økningen i forskjeller mellom folk i 2011, fordi de pekte på ulikheter, slik Rødt gjør, samtidig som de antydet at de superrike hadde klatret til topps på bekostning av resten av samfunnet. Taktikken fungerte i USA. Ingen liker å bli lurt.

Utenfor reder Wilhelmsens nye enebolig, sier lederen i Rød Ungdom lavt til sin partifelle: «Jeg skal bo sånn når jeg blir stor. Neida! Men det hadde vært digg da.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.