Fra scenen og skrivestua

Lage Lund live fra New York, Ketil Bjørnstad med musikken bak Vinding-trilogien.

LAGE LUND:  Lage Lund fra Skien leverer nok et strålende album fra sin base i New York, denne gang i form av et konsertopptak fra Greenwich Village-klubben Smalls. FOTO: TERJE MOSNES
LAGE LUND: Lage Lund fra Skien leverer nok et strålende album fra sin base i New York, denne gang i form av et konsertopptak fra Greenwich Village-klubben Smalls. FOTO: TERJE MOSNES Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Lage Lunds «Unlikely Stories» var denne spaltes norske favorittalbum i 2010, og nå er den stadig New York-bosatte gitaristen tilbake med en ny briljant plate som kommer til å være en sterk kandidat når 2012-favorittene skal kåres.

«LIVE AT SMALLS» er et klubbopptak fra Smalls i Greenwich Village, New York, og utgis på klubbens eget selskap.

Det sier i seg selv noe om hvilken posisjon Lund etter hvert har opparbeidet seg i jazzmetropolen.

Navnene på musikerne i kvartetten hans bekrefter inntrykket. Pianisten Pete Rende, bassisten Ben Street og trommeslageren Marcus Gilmore tilhører New Yorks mest ettertraktede «sidemen» og kan i større grad enn de fleste velge hvem de vil spille med. Når de har valgt Lund, må det betraktes som en anerkjennelse av både komponisten og gitaristen, og han gir dem da også utfordringer, både som akkompagnatører, melodiutviklere og solister.

At oppgavene løses med New York-energi i kjent stil, er knapt noen bombe, kvartetten står solid plantet i den amerikanske jazztradisjonen.

BORTSETT fra et friskt nikk til (forbilde?) Jim Hall i form av hans «All Across The City» og Pete Rendes pianointro til «Soliloquy» er alle låtene Lunds, og de er utsøkte og melodiøse med mer enn et streif av tidløs standardkvalitet i seg. Gitarspillet er i all sin lavmælte virtuositet så økonomisk, fulltonende og autoritativt at det uten blygsel kan måles mot det beste i bransjen, og kvartetten virker godt nok samspilt til at den i partier «tar av», slik ekstraordinære klubbkonserter noen ganger lykkeligvis gjør.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer