Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Fra sentrumspolitikk til hatretorikk

Rundt årtusenskiftet mente til og med sentrumsregjeringer at kommersielle barnehager ikke skulle ha statstilskudd. Nå anklages vi for hatretorikk for å mene det samme. Hva skjedde?

SENTRUMSPOLITIKK: Det er ikke venstreradikal propaganda, kvinnehat eller hatretorikk du nettopp leste, skriver partileder Bjørnar Moxnes og stortingsvara Seher Aydar om barnehagepolitikken.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
SENTRUMSPOLITIKK: Det er ikke venstreradikal propaganda, kvinnehat eller hatretorikk du nettopp leste, skriver partileder Bjørnar Moxnes og stortingsvara Seher Aydar om barnehagepolitikken. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Regjeringens forslag til endringer i barnehageloven er rett rundt hjørnet. Det skjer etter mange år med hard debatt om profitt og kommersialisering av barnehagene. Høyre-topp Trond Helleland har påstått at Rødt driver med “hatretorikk fra andre verdenskrig”, og Torbjørn Røe Isaksen har hevdet at det pågår en “hetskampanje fra ytre venstre”. Venstres Trine Skei Grande har jevnlig kalt motstanden mot profitt i barnehagesektoren kvinnefiendtlig. Hun tror visst at vi kritiserer de ansatte, når vi egentlig kritiserer eierne.

Angrepene fra sentrum-høyre er hard ordbruk. Særlig med tanke på at de omtaler standpunkter som var helt vanlige i sentrum av norsk politikk fram til årtusenskiftet. I stortingsmeldingen Barnehager til beste for barn og foreldre, lagt fram av Bondevik 1-regjeringen, kunne man i 1999 lese følgende:

«Regjeringa meiner at private barnehagar må gå inn som ein integrert og likeverdig del av barnehagetilbodet i kommunane. Dette gjeld med eitt atterhald. Gjennom det siste tiåret er det blitt oppretta ein del barnehagar med sikte på størst mogleg forteneste for eigaren. Regjeringa ønskjer ikkje at slike barnehagar skal støttast med offentlege midlar. (...) For å unngå å gje offentleg støtte til barnehageeigarar som driv med sikte på størst mogleg forteneste, vil Regjeringa arbeide vidare med ei endring som tek sikte på å hindre at dei får statstilskot frå og med 2001.»

Det er ikke venstreradikal propaganda, kvinnehat eller hatretorikk du nettopp leste. Det er et forslag fra Bondevik 1-regjeringen. Der satt KrF, Senterpartiet og Venstre. Det samme Venstre som i dag altså omtaler motstanden mot kommersielle barnehager som kvinnefiendtlig. Det er visst fra seg selv man skal høre det. Det ble aldri noe stans i statstilskuddet for profittbarnehagene. I stedet fikk vi barnehageforliket og fullt frislipp. SV og Frp gikk sammen og sikret flertall for full barnehagedekning, makspris - og evigvarende tilskudd til kommersielle. Med forliket forsvant mye av skepsisen mot profittmotiverte aktører blant stortingspartiene. Men ettertiden har vist at Bondevik 1-regjeringen hadde gode grunner til å bekymre seg for hvordan det ville gå om man ga tilskudd til barnehage-eiere som jaktet fortjeneste. Barnehagesektoren de siste årene har blitt stadig mer kommersialisert. Vi vil framheve fem hovedtrekk:

1. Privat berikelse: Barnehager har blitt lønnsomme spekulasjonsobjekter. Derfor har også internasjonale oppkjøpsfond vist stor interesse for norsk barnehagesektor. Og med stor appetitt. Som partner i Altor Equity Partners sa da de kjøpte Gnist-kjeden: «Gnist som selskap er en bra plattform for å starte en ekspansjon i sektoren». Offentlig finansiering reduserer den forretningsmessige risikoen. Oppkjøpsfondene søker seg inn i barnehagesektoren fordi det lønner seg.

2. Ensretting: Mens kommersielle konserner vokser seg stadig større, skvises de ideelle ut av barnehagesektoren i raskt tempo. Siden 2005 har det ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå blitt 58.000 flere kommersielle barnehageplasser, mens 19.000 ideelle barnehageplasser er lagt ned. Dette truer mangfoldet.

3. Svekket lokaldemokrati: Muligheten til demokratisk styring av barnehagesektoren har blitt stadig dårligere. Hvis en kommune for eksempel ønsker å si nei til kommersielle barnehager, men ja til ideelle, mener regjeringen de bryter loven. Og dersom de vil ha egne regler om bedre bemanning i barnehagene, kan kommunen kun pålegge bedre bemanning i kommunens barnehager, men ikke de private. Stemmeseddelen har minimal verdi om du vil påvirke de private barnehagene der du bor.

4. Inntjening i fokus: Telemarksforskning har analysert sammenhengene mellom inntekter, kostnader, overskudd og eierskap for ulike typer private barnehager. Konklusjonen er at barnehager som inngår i kjeder og er organisert som aksjeselskap har større overskudd enn andre barnehager. De har også i snitt lavest bemanning av de private barnehagene. Tallene er fra før bemanningsnormen, men viser at de kommersielle kjedene i barnehagesektoren leter etter innsparinger og profitt der det finnes rom for det.

5. Hemmelighold: Mangel på åpenhet er et gjennomgående problem med kommersielle barnehager. Da pensjonsfondet Whitehelm Capital kjøpte opp 11 barnehageeiendommer i Gnist-kjeden, var salget helt ukjent for foreldrene, og summen blir hemmeligholdt. Kommersielle selskap som driver på vegne av det offentlige er heller ikke underlagt offentlighetsloven og forvaltningsloven

Heldigvis kan man gjøre mye for å få barnehagepolitikken tilbake på riktig spor. Kanskje ikke med dagens flertall på Stortinget, men etter 2021 bør et rødgrønt flertall samles om en snuoperasjon i flere ledd:

  • Forkjøpsrett for kommunen ved salg og krav om å søke på nytt om tilskudd ved salg.
  • Kommunene må få mulighet til å si nei til kommersielle barnehager, uten å samtidig bli tvunget til å si nei til private, ideelle barnehager.
  • Krav til åpenhet om hva de kommersielle bruker pengene på, dette kan ikke være forretningshemmeligheter.
  • Kommunen skal få stille samme krav til private som kommunale, både når det gjelder å nedjustere antall plasser dersom behovet faller, inntaksregler og bemanning.
  • Eiere med kommersielt formål skal ikke ha rett på tilskudd (i tråd med hva Sp, Krf og Venstre tidligere har foreslått).

Det bør gå raskt å bli enige. Det ville være rart om dagens rødgrønne partier går inn for en mer høyrevridd politikk enn hva Venstre og Krf gjorde da Bondevik styrte landet.

Hele Norges coronakart