Regjeringens forslag til endringer i barnehageloven er rett rundt hjørnet. Det skjer etter mange år med hard debatt om profitt og kommersialisering av barnehagene. Høyre-topp Trond Helleland har påstått at Rødt driver med “hatretorikk fra andre verdenskrig”, og Torbjørn Røe Isaksen har hevdet at det pågår en “hetskampanje fra ytre venstre”. Venstres Trine Skei Grande har jevnlig kalt motstanden mot profitt i barnehagesektoren kvinnefiendtlig. Hun tror visst at vi kritiserer de ansatte, når vi egentlig kritiserer eierne.

Angrepene fra sentrum-høyre er hard ordbruk. Særlig med tanke på at de omtaler standpunkter som var helt vanlige i sentrum av norsk politikk fram til årtusenskiftet. I stortingsmeldingen Barnehager til beste for barn og foreldre, lagt fram av Bondevik 1-regjeringen, kunne man i 1999 lese følgende:

«Regjeringa meiner at private barnehagar må gå inn som ein integrert og likeverdig del av barnehagetilbodet i kommunane. Dette gjeld med eitt atterhald. Gjennom det siste tiåret er det blitt oppretta ein del barnehagar med sikte på størst mogleg forteneste for eigaren. Regjeringa ønskjer ikkje at slike barnehagar skal støttast med offentlege midlar. (...) For å unngå å gje offentleg støtte til barnehageeigarar som driv med sikte på størst mogleg forteneste, vil Regjeringa arbeide vidare med ei endring som tek sikte på å hindre at dei får statstilskot frå og med 2001.»