Fra skoleball til ørkensand

Jòsnssons barneserier ruller videre, og kunne trenge litt hjelp med temavalg og språk.

Jsn Sveinbjørn Jsnsson er blitt en av de faste forfatterne i den veletablerte serien Damms Leseløver, og kommer i vår med to bøker. «Da Per så ... en løve» er hans fjerde bok om Per i serien for de aller yngste leserne. Disse grupperes under serienavnet «Min første leseløve» og er trykket med bare store bokstaver for at de skal være ekstra lette å stave seg gjennom.

Bommer på de yngste

Han er sannelig en raring, denne Per. Nå vil han imponere en av jentene i klassen med å danse skikkelig vals på skoleballet. Vi følger Pers hardtrening fram mot den store kvelden. Ballet starter som en grusom nedtur, med alt annet enn wienervals på repertoaret. Men se om ikke sjansen byr seg til slutt! Boka er morsom nok. Men jeg tror Jsnsson har bommet litt når det gjelder aldersgruppe. For seks- og sjuåringen som sliter seg gjennom disse sidene på egenhånd, er det mange andre temaer som ligger nærmere enn skoleball og valsetrinn. Håvard Buran Nærdals småsære illustrasjoner er heller ikke spesielt godt egnet til å skape nærhet til stoffet.

Enkelt språk uten flyt

I serien om Rein, den islandske gutten som ble røvet av nord-afrikanske pirater i 1627, kommer også bok nummer fire. Denne gangen sender Jsnsson ham gjennom ørkenområdene på Afrikas horn, sammen med vennen Sid-Ali. De skal handle kaffe, det svarte gull, og leder en karavane gjennom både storm og overfall. Dette er spennende stoff som gjør inntrykk. Språket er enkelt, tilpasset den unge lesergruppen. Det går dessverre utover flyten og fortellerstilen. Kan hende Rein og det historiske miljøet han er diktet inn i hadde blitt mer levende om Jsnsson ikke hadde vært bundet til å skrive setninger beregnet for nybegynnere som skal klare seg på egenhånd? Det er en fordel å ha lest de tidligere bøkene om Rein før man går inn i denne episoden, som neppe blir den siste.