SKOLEN: Øystein Djupedal bruker siste dag før sin egen sommerferie til å komme med en rekke forslag til hvordan man skal håndtere problemet med manglende disiplin i skolen. Det virker som om det har gått et lys opp for ham. Han ser tydeligvis endelig behovet for ordnede læringsformer og læringsmiljøer. Men - Djupedal må ikke innføre et system som belønner selvfølgeligheter. Norske klasserom kommer nest verst ut av en OECD-undersøkelse om støy i klasserommene, og som Djupedal selv sier det: «det er mye rar uro i norske klasserom». Denne uroen er et stort problem. Vi har en skole som skaper urokråker av elever med evner for noe helt annet. Selv blant de som oppfører seg, klarer ikke skolen å skape rom for at den enkelte elev skal bli så flink som eleven kunne blitt. At tilbakemeldinger og korrektiv gis på en konstruktiv og positive måte burde være en selvfølge. Premiering kan også ha en rolle i visse situasjoner, men løsningen er definitivt ikke å bestikke barna til å oppføre seg ordentlig. Ro og orden hører med til selvfølgelighetene. En god og motiverende skole er en forutsetning skal Norge bli den kunnskapsnasjonen alle snakker så varmt om. Da må vi sørge for at skolen klarer å tiltrekke seg de pedagogiske talentene, at vi utdanner nok kompetente lærere og at alle får det læringsmiljøet de har rett til. Høyre mener det må stilles krav gjennom hele utdanningskjeden, fra elever til lærere. Like selvsagt som det er at barn og unge er stille i timen er det at lærerne har kunnskapen som trengs for å lære bort. Hvordan skal man klare å skape engasjement for matematikk hos elevene om man selv har vansker for å forstå at ½ er dobbelt så mye som ¼? Djupedal sammenlikner det nye systemet med fotball, men det virker som om han har misforstått litt. Dommeren rettleder ofte spillerne under kampens gang, men de røde kort deles ikke ut med løfter om pizza i garderoben etter kampen.