Fra slurvete skisser til verdenskunst

Munch-museet åpner en utstilling med Munchs tegninger.

Se bildeserie!

(Dagbladet.no): Selv om Edvard Munch først og fremst er kjent som maler og grafiker, var han også en veldig god tegner.

Og ivrig: Munch-museet har gått gjennom hele 4500 tegninger for å til slutt velge ut 130 til utstillingen «Munch - tegneren» som åpner i Oslo i kveld.

- Vi har valgt ut tegninger fra karrieren fra tidlig på 1880-tallet til hans død i 1944, og forsøkt å få med alle mulige teknikker som tegningen innbyr til, forteller kurator Magne Bruteig til Dagbladet.no.

Utstillingen inneholder 130 tegninger i kull, blyant, penn, pastell, farger eller svart-hvitt.

- Vi har forsøkt å få med kjente motiver som «Skrik», «Madonna», «Kyss» og så videre for å se litt andre versjoner og tidlige stadiger av disse kjente maleriene. Slik ser man at det er en prosess.

- Munch tegnet oftest motivene før de endte opp som malerier?

- Det var den normale prosess, ja, og vi har mange utkast av «Skrik» og «Madonna». Særlig for sistnevnte ser vi god del utkast der han eksperimenterer med stillingen. I noen er modellen vendt mot høyre eller venstre, men så ender han opp med å plassere henne i frontal posisjon, noe han ofte gjør.

Det samme skjedde med «Skrik»:

- I «Skrik» tegnet han seg selv, der han lener seg mot rekkverket og ser ut mot fjorden. Så ender han med å snu personen mot tilskueren, slik at motivet virkelig tar tak i oss.

- Skal vi se disse tegningene som fullverdige kunstverk, eller som skisser på vei til å bli noe mer?

- Begge deler, her har vi tegninger som er helt små streker og krusiduller som ikke betyr noe, til detaljerte og veldig ferdiggjorte ting. Munch stilte ganske ofte ut tegninger selv, så han må ha sett på dem som kunstverk som fortjente å bli sett.

- Solgte han noe?

- Veldig lite. Det finnes noen tegninger ute i privat eie. Min antakelse er at en god del av dem var gitt bort som gaver.

- Hvordan er hans anseelse som tegner?

- Han var en veldig dyktig tegner og jeg tror at når man får se tegningene i full bredde som her, vil man forstå at tegning var et medium som lå veldig godt for ham. Folk oppfattet - og oppfatter ham ofte fremdeles - som slurvete, men aktstudiene han gjorde i Paris i 1889 viser at han var en dyktig tegner også ut fra realistiske mål som man hadde på den tida.

- Du sa slurvete?

- Ja, han gjorde ofte ikke ting ferdig og det holdt ikke mål etter den realistiske standarden som regjerte på den tida. Man oppfattet ting Munch gjorde som uferdige. Nå ser vi på det som en styrke, vi ser at han derigjennom klarer å si noe større om det rundt seg.

- Når kom dette vendepunktet?

- Det kom gradvis, men særlig da impresjonismen kom - den startet i Frankrike i 1860-70-årene, men kom ikke til Norge før en god del senere - satte man mer pris på det spontane. Da kunne man løse opp komposisjonsformene, avskjære motivet og gjøre mer impulsive, skissepregede, formoppløste ting.

SAMMENSATT KJØNNSSYN: - Munch kan være nådeløs mot kvinnen, men også portrettere den mannlige seksualiteten som rå og grådig, som her, mener kurator Magne Bruteig. <a href="http://db.no/kultur/2007/01/18/489294.html">Les mer i vår bildeserie!</a>
FRA SELVPORTRETT TIL VERDENSKUNST: Edvard Munch (1863-1944) tegnet seg selv der han ser utover Oslo fra Ekebergåsen. Siden bearbeidet han motivet, og det er nå et av verdenskunstens mest gjenkjennelige motiver - «Skrik». <a href="http://db.no/kultur/2007/01/18/489294.html">Se bildeserie!</a>