Fra søsterens munn

Med «Gydas bok» lager Aksel Selmer et nyansert nærbilde av en familie som er tungt belastet med et hyperaktivt barn.

Det er 11-åringen Gyda som forteller svært så direkte om hvordan hele familielivet dreier seg om å takle den hjerneskadde minstesøsteren Linda. Det er en troverdig barne-stemme som forteller, blant annet ved hjelp av litt lange og klossete setninger og veslevoksne innskudd.

Det overraskende med dette grepet er at den særdeles subjektive synsvinkelen likevel gir biter til et helhetlig bilde av alle familiemedlemmene. Gyda skjeller ut sin egoistiske storebror og levner den småslappe faren liten ære. Men likevel framstår de som flerdimensjonale og forståelige. Gyda forteller aldri hvor høyt hun respekterer sin ansvarlige og pliktoppfyllende storesøster, som baker og vasker og lager kakao og baker igjen. Men vi skjønner at de har et sjeldent nært forhold. Forfatteren har lyktes med å skape en stemme som forteller så mye mer enn den uttaler.

Bokas kvalitet ligger også i de tøffe spenningene Selmer framstiller. Det er ingen spøk med Linda. Hun er i stand til å drepe en kanin, og skremmer vettet av søstrenes venninner. Pappa kan godt tenke seg å få henne installert på institusjon, mens moren står knallhardt på et valg som har konsekvenser for hele familien. Vi kan respektere moren. Men Gydas fortelling handler også om en sliten mamma og tre andre søsken som får liten oppmerksomhet og som tidlig må bære tungt.

Dette er en spennende og suverent gjennomført bok.