Fra Tinius til Tinius

DENNE UKA FIKK den mektigste aksjen i norsk media nye eiere. Det dreier seg bare om én aksje, den eneste stemmeberettigede aksjen i det ikke spesielt kjente selskapet Blommenholm Industrier. Navnet kommer fra Tinius Nagell-Erichsens eksentriske sans for humor, det har aldri vært spesielt tung industridrift på idylliske Blommenholm.Denne uka ga Tinius Nagell-Erichsen fra seg sin stemmeberettigede aksje. Han overførte den til stiftelsen Tinius. Navnelikheten er alt annet enn tilfeldig, og Nagell-Erichsen fortsetter i styret for sin stiftelse. Det er all grunn til å tro at han fortsatt vil bli hørt nøye på der.

BLOMMENHOLM INDUSTRIER sitter på over 18 millioner aksjer i Schibstedkonsernet. Det utgjør 26,1 prosent av aksjene, og den som sitter med den stemmeberettigede aksjen i selskapet har negativ kontroll over Schibsted. Det forhindrer muligheten av oppkjøp av Schibsted. Og det gjør den verdifull - 26,1 prosent av Schibsted er verd 3,25 milliarder. Nagell-Erichsen tok nok friskt i da han torsdag vurderte aksjeposten til å ha en verdi på 10 milliarder. Det er fortsatt slik at enhver annen aksjonær som kjøper seg opp til samme størrelse aksjepost på børs vil ha like negativ kontroll over Schibsted som stiftelsen Tinius i dag har.

STIFTELSEN TINIUS er opprettet for å sikre Schibstedkonsernets uavhengighet, troverdighet og forsvarlige drift, og stiftelsen er selv uavhengig. De øvrige tre medlemmene i styret, Per Egil Hegge, Schibsteds styreleder Ole Jacob Sunde og Wikborg Rein-advokat John A. Rein skal med tiden hver selv velge sine personlige etterfølgere.Men stiftelsen har bare stemmemakten. Utbyttet av de øvrige 18 millioner aksjene tilfaller fortsatt Nagell Erichsen selv, og deretter dem han velger å testamentere de øvrige aksjene i Blommenholm industrier til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEN MED OVERFØRINGEN av aksjen marker likevel avslutningen av en epoke i Schibsted. Det kommer samtidig som selskapet selv er i sterk endring. Da Schibsted ble et konsern, var selskapet norsk og papirbasert. Nå, 14 år etter, er selskapet ikke bare blitt internasjonalt. Mer enn halvparten av resultatet kommer fra et internettmarked som ikke engang eksisterte den gang i 1992. Schibsted er i full ferd med å flytte tyngdepunktet i konsernet fra papir til nett. Overskuddene fra papiravisene i Norge, særlig VG, er brukt til å bli store i nye markeder og ny teknologi. Og nettet er ennå pionerfritt for de eierskapsbegrensningene som hindrer Schibsted fra å kjøpe opp etter selskaper som Orkla Media.

NÅR NÅ OPPLAGENE synker i både Aftenposten og VG, mens Internett har rekordvekst vil tyngdepunktet i Schibsted forskyve seg raskt. De tidligere kjernevirksomhetene må i dag finne seg i å være likestilt med mange andre. Om kort tid, hvis Schibsteds nettplaner lykkes, vil de være små bedrifter i et stort konsern. Det medieimperiet Tinius Nagell Erichsen engang hersket over, vil være omskapt til et nytt imperium, uten de samme nære følelsesmessige båndene til avispresse og tradisjon. Opprettelsen av stiftelsen Tinius var ett viktig bidrag til en stabilitet som paradoksalt nok har gjort Schibstedkonsernet så endringsfleksibelt. Men med konsernets styreleder og advokat i styrets stiftelse, er stiftelsen nå mer en støtte til den sittende Schibstedstyre enn noe kontrollorgan.