Fra Tordenskiold til Fridtjof Nansen

Men «Fridtjof Nansen»? Var ikke han fredsvenn, opptatt av flyktninger og nødlidende, en store humanist som mottok Nobels fredspris? Nå har han fått et krigsskip oppkalt etter seg. Altså et upassende navnevalg?

OSLO, AKERSHUSKAIA JUNI 2006. Over 10 000 mennesker avlegger besøk om bord på KNM «Fridtjof Nansen» - den første av i alt fem splitternye fregatter som skal bidra til moderniseringen av Forsvaret. Den største og dyreste satsingen noen sinne med en kostnadsramme på over 20 milliarder kroner. Men «Fridtjof Nansen»? Var ikke han fredsvenn, opptatt av flyktninger og nødlidende - en stor humanist som mottok Nobels fredspris? Her har han fått et krigsskip oppkalt etter seg, og ikke bare det: et nytt integrert kampsystem med radarer, torpedoer og helikoptre bærer hans navn. Upassende? Usmakelig?

FOR FRIDTJOF NANSEN synes forsvar og fred å ha vært to sider av samme sak. Uten et sterkt forsvar kunne freden verken bevares eller forsvares. Allerede på 1890-tallet støttet han forsvarssaken. I 1905 var han blant aktivistene som om nødvendig ville ta militære maktmidler i bruk overfor Sverige om unionspartneren ikke viste større medgjørlighet. Fra 1915 og til sin død var han president i Norges Forsvarsforening. Det er likevel alltid forbundet med risiko å ta avdøde personer til inntekt for en sak. Hvorvidt Nansen hadde støttet dagens forsvarsallianser er det umulig å si noe sikkert om. Unionen med Sverige var jo også en forsvarsallianse - og i realiteten ikke stort annet. Og den alliansen var jo Nansen så avgjort imot.

I DET FØLGENDE skal trekkes frem en episode fra slutten av 1890-tallet som er glemt i dag, men som kan være interessant å trekke frem. Den peker helt konkret fremover mot KNM «Fridtjof Nansen». Om episoden kan sies å gi ytterlig begrunnelse for navnevalget forblir imidlertid et åpent spørsmål. I februar 1897 ankom Fridtjof Nansen med sin hustru, Eva, til London. Året før var ektemannen kommet tilbake fra sin dristige ferd med polarskipet «Fram». Han hadde satt ny lengst-nord-rekord med 86° 14¢ og stod ved toppunktet av sin karriere når det gjaldt folkelig popularitet. Den engelske hovedstad var premiere-byen på en triumfartet foredragsturné som varte i måneder og bragte Nansen så langt nord som til Belfast før ferden igjen gikk sydover med «erobring» av europiske hovedsteder som Paris og Berlin. 8. Februar i London, i en fullpakket Albert Hall, hylles han av 8000 entusiastiske briter og mottar Royal Geographical Society,s gullmedalje, overakt personlig av Prinsen av Wales. Glans og ære kastes over Norges store sønn - og samtidig over hans fedreland. På dette tidspunkt gjennomgår det norske forsvar en moderniseringsprosess, og marinen fører an. Den største og dyreste investeringen som noensinne er gjort blir bestillingen av to flunkende nye panserskip fra Armstrong & Company,s verft ved Newcastle. To identiske skip skal bli marinens nye stoltheter. De er hver på 3500 tonn, utstyrt med bl.a. undervanns torpedorør og kanoner i dreibare pansertårn. Pris pr stk: 4,2 millioner. Opprinnelig skulle de hett «Cort Adeler» og «Tordenskiold», men kong Oscar II syntes to norske sjøhelter på én gang ble for drøyt. Et kompromiss ble inngått. Navnene skulle være «Harald Haarfagre» og «Tordenskiold».

BYGGING AV PANSERSKIP ble utfra tidens militaristiske tankegang av alle europeiske kyststater betraktet som det eneste saliggjørende. Det lå sterk symbolkraft og mye prestisje bak slike nyanskaffelser. At Norge og Sverige kapprustet var åpenbart for alle som ville se. Til overmål var de norske panserskipene utvilsomt bygget etter mønster av svenskenes tilsvarende satsninger: «Oden» og «Svea». Helst hadde kong Oscar kanskje sett at de norske panserskipene ikke var blitt bygget. På den annen side var det vanskelig å legge reelle hindringer i veien - så lenge Forsvaret tross alt var en felles affære. «Harald Haarfagre» gikk av stabelen i begynnelsen av januar 1897 - før Nansens kom til England. Men «Tordenskiold» skulle i vannet i midten av mars. Spørsmålet var nå om man kunne få ekteparet til å kaste glans over begivenheten? Kunne Eva Nansen foreta dåpshandlingen og bli skipets fadder? Positivt svar innløp. Armstrongs skipsverft, Newcastele torsdag 18. mars 1897. 1000 særskilt innbudte er blitt fraktet hit med ekstratog, men i det fine vårværet, og etter at nyheten om at Fridtjof Nansens hustru skulle foreta dåpshandlingen har spredt seg, har det etter hvert samlet seg en betydelig tilskuerskare. Kl. 14.30 presis setter Eva Nansen i gang mekanismen som slår de siste støttene vekk under skipsskroget, og under mengdens jubel glir fartøyet rolig og grasiøst ut i vannet. Eva knuser den obligatoriske champagneflasken mot skutesiden og roper ut: «Held følge \'Tordenskiold\'!» Etterpå blir det taler av representanter for skipsverft og myndigheter. Den norske marines øverstkommanderende, admiral von Krogh takker Eva for innsatsen og spiller bevisst på «Fram»s sukesshistorie: «Det er mig derfor en stor Fornøjelse at frembære for Fru Nansen den norske Marines Tak, fordi hun i dag har udført Daabsceremonien. Som bekjendt døbte hun for nogle Aar siden det nu saa berømte Skib «Fram», og dette føler jeg mig forvisset om spaar godt for en lykkelig Fremtid for \'Tordenskiold\'». Evas ektemann hadde lovlig forfall. Den 16. mars var han blitt kreert til æresdoktor ved Universitetet i Cambridge, og på stabelavløpsdagen opplevet han det samme i Oxford. Men han sendte lykkeønsketelegram som ble opplest ved dåpsseremonien: «Idet jeg meget beklager ikke at kunne være tilstede, sender jeg mine beste Ønsker. Maa denne Begivenhed styrke den gode Forstaaelse mellem Norge og Britannien».

DENNE «GODE FORSTÅELSE» - på dette tidspunkt utvilsomt allerede en realitet, ikke minst gjennom Nansens egen innsats - skulle komme Norge til nytte i 1905. Ved panserskipskjøpene i England på 1890-tallet skimtes konturene av en maktpolitisk balansegang: Norge kapprustet med Sverige med tanke på en mulig fremtidig konflikt. England var i samme posisjon vis-à-vis Tyskland. Norge søker støtte hos England. Sverige orienterer seg mer i sydlig retning. I år 1900 fikk Norge ytterlige to panserskip fra Newcastle-verftet: «Norge» og «Eidsvold». Den 9. april 1940 senket tyskerne begge to på Narviks havn. «Tordenskiold» og «Harald Haarfagre» var i 1940 foreldede og for lengst tatt ut av operativ tjeneste. De ble imidlertid overtatt og omdøpt til «Nymphe» og «Tetis» av tyskerne og benyttet til forskjellige formål gjennom hele krigen. I 1948 gikk de begge til opphugging. Sic transit - osv. Den 3. juni 2004 gikk en høytidsstemt og rørt kvinnelig norsk forsvarsminister, Kristin Krohn Devold, i Eva Nansens fotspor og kastet champagneflasken mot skutesiden på «Fridtjof Nansen» ved Izar-verftet i den nordspanske havneyen El Ferrol. Hun lot gode ønsker følge skipet på veien mot fremtiden. Hvor langt liv får «Fridtjof Nansen»?