Det er, som kjent, ikke noe hjertelig forhold mellom de vestlige landene og Russland i våre dager. Og under sikkerhetskonferansen i München i helga var språket mellom de to sider hardt og lite forsonlig. Den russiske statsministeren, Dimitrij Medvedev, sier verden er inne i en ny kald krig. Men likevel var USA og Russland på god nok talefot fredag til å enes om en plan for våpenstillstand i Syria, som vi kommende fredag eller til helga får se om holder.

Men spenningene mellom Vesten og Russland har vart lenge. De kan på den ene sida knyttes til president Vladimir Putins tid som tilnærmet enehersker i Moskva. Og på den andre sida kan de knyttes til utvidelsene av NATO og EU østover. Vesten er for nærgående, synes Moskva, og Russland er nå, med unntak av Hviterussland, uten nære venner langs vestgrensa.

Gnisningene mellom de to sidene har skapt det største såret i krigsherjede Ukraina, som også har tapt Krim-halvøya. Men det står også russiske styrker i utbryter-republikken Transnistria i Moldova. Og NATO leflet i hovmod med tanken om å ta inn Georgia. Etter det som har skjedd i Ukraina har de NATO-landene som grenser mot kjempelandet i øst bedt NATO om å ruste opp forsvaret av deres grenser og fått det innvilget. Vestlig krigføring i Libya, Irak og Syria har gjort russerne enda mer mistenksomme, så til slutt gikk Russland inn i krigen i Syria.