Emmylou Harris
Emmylou HarrisVis mer

Fra varm country til pregløs rock

Emmylou Harris er best når hun er hjemme. I den «ekte» countrymusikken.

ALBUM: «Hard Bargain» kunne ikke vært mer aktuell. Emmylou Harris (64) presenterte sist helg materialet fra sitt nye album i Oslo og Bergen, eneste stopp i Europa denne gang.

Emmylou  har et ganske stort nedslagsfelt i Norge, men det er mange år siden sist.

Da hun kom tilbake etter fem års stillhet med flotte «All I Intended To Be» (2008), gjorde hun et hopp tilbake til den opprinnelige og reine countrystilen. Hun kom hjem.

Fikk kjelp av eksmannen Eksmannen Brian Ahern produserte og spilte - slik han også gjorde da hun leverte noen av sine beste plater på 70-tallet. Kanskje burde hun latt være å bytte ham ut med Jay Joyce, som både produserer og spiller mange av instrumentene på ferske «Hard Bargain», for produksjonen er unødvendig tung.

Det er ellers underlig hvordan Harris det siste tiåret plutselig er blitt en fullblods låtskriver, etter en drøss med plater med andres sanger. Her har hun sjøl skrevet eller co-skrevet 11 av 13 sanger, de øvrige to er signert kanadieren Ron Sexsmith og produsent Joyce.

Fire uker Albumet er spilt inn på fire uker - av Harris, Joyce og en annen multiinstrumentalist, Giles Reaves. Det er rekordtempo, til Emmylou Harris å være.

Og her er mye å glede seg over, fra  Emmy-typiske «Home Sweet Home», der hun strekker stemmen som nesten bare hun kan og en historie fra borgerkrigen («My Name Is Emmett Till») via en voggesang til hennes nyfødte barnebarn, «Goodnight Old World» til «The Ship On His Arm», inspirert av foreldrenes bunnløse kjærlighet til hverandre og tittelsangen (signert Sexsmith).

«Darlin' Kate»
er dessuten en vakker sang, skrevet til minne om den avdøde kanadiske artisten Kate McGarrigle (moren til Rufus og Martha Wainwright).

Gram Parsons Men så er det åpningen «The Road», om den korte tida hun fikk sammen med sin mentor Gram Parsons, som har fått et unødvendig tungt komp som kler verken henne eller den varme teksten så godt.

«Big Black Dog», om en hund på senteret hun driver for hjemløse hunder, har fått et mekanisk preg og «New Orleans» må være en arbeidsulykke. Ikke noe galt om teksten, om den hardt prøvete byen i Louisiana, men musikalsk er hun på feil hylle. Dette er pregløs og kantete rock - og ikke noe Harris bør holde på med.

Vis mer

Her, som på deler av produksjonen ellers, mangler den helt spesielle varmen som kjennetegner mange av Emmylou Harris' tidligere plater.