Fra virkelighetens verden?

Ungpikebok om en påstått virkelig hendelse.

BOK: Idilia Dubbs skjebne er akkurat så tragisk og romantisk som det kreves av ei «rosa» ungpikebok. Men er den sann? Og spiller det noen rolle?

Forlaget presenterer teksten som ei autentisk dagbok. I for- og etterordet fortelles omstendighetene rundt funnet av dagboka. Artikler fra tyske aviser på 1860-tallet gir også et skinn av autentisitet. Poenget er at dagboka har vært glemt og gjemt og så gjenfunnet hos en stiftelse i vår tid; nå blir den for første gang publisert, i en forbausende moderne språkdrakt og fortellerstil.

Idilias vanskjebne skal ha funnet sted i 1851. Da var hun 17 år gammel, bosatt i Edinburgh med foreldre og to yngre søsken. Etter å ha brutt forlovelsen med en ung adelsmann, reiser hun på ferie til det tyske Rhinland med familien.

Om bord på en Rhin-damper treffer hun en ung tysk forretningsmann, Christian Bach. De to går i land, blir akterutseilt, og må komme seg til bestemmelsesstedet Koblenz til fots, på en stjålen hest, ved å tigge skyss osv. Vel framme i gjestehuset i Koblenz mottar familien sin forsvunne 17-åring med gjensynsglede, som om ingenting skulle skjedd. I løpet av ferien forsvinner Idilia. I dagbokas siste sider spør hun Gud om der ingen hjelp er å få.

I for- og etterordet opplyses det at familien lette etter Idilia i noen dager, ga opp og reiste hjem til Skottland. 12 år seinere, i 1863, omtaler tyske aviser funnet av levningene fra en ung pike i toppen av tårnet på en borgruin i Lahneck i Rhindalen. Klokka og ringene ble identifisert som Idilias. En dagbok ble også funnet.

Dagboka blir tatt hånd om av Idilias venninne, Genevieve Hill, som av en eller annen ubegripelig grunn redigerer den og forsøker å få den utgitt. Den aktuelle utgivelsen er jo et bevis på at forsøket lyktes til slutt, men altså ikke i Genevieves levetid. Historien forteller videre at hennes korrespondanse og dagbokmanuset havnet hos en privat stiftelse i Skottland i 1951. I 1995 fikk en amerikansk forfatter - han drev research til en historisk roman fra Rhin-området - oppsporet manuset.

Etter 150 års forviklinger kan altså våre unge døtre fordype seg Idilia Dubbs tanker. Er det verdt bryet?

Eller for å si det på en annen måte: Er det troverdig at en ugift 17-årig britisk overklassepike på midten av 1800-tallet har sex med to forskjellige menn? At hun forsvinner fra en passasjerbåt og blir borte i flere dager uten at familien setter himmel og jord i bevegelse? Om ikke det er tro verdig, er det kanskje leseverdig for museflettesegmentet?

La oss si det slik: Den sensasjonelle verdien av denne boka er betydelig større enn den litterære og historiske.