Fra vondt til vakkert

CANNES (Dagbladet): I David Cronenbergs verden anno 2002 er det heslig og vondt. Russeren Alexander Sokurov lar oss derimot flyte gjennom Vinterpalasset så vakkert at øyet blir stort og vått. En filmfestival kan være en berg-og-dal-bane av inntrykk.

Kanadiske Cronenbergs sans for det makabre er velkjent, med «Crash» (1997) som det mest berømte eksempelet på hans provokatoriske legning - kombinasjonen sex og bilulykker vakte ikke underlig sterk debatt både i festivalbyen og andre steder. I år er regissørens konkurransefilm mer bisarr enn makaber. «Spider» er hans filmatisering av en Patrick McGrath-roman, der Ralph Fiennes går skadeskutt mumlende rundt i tittelrollen. Vår mann er nylig utskrevet fra mentalsykehus og havner på et avlastningshjem som i alle fall ikke er egnet til å gjøre folk friskere - den reine møkkahaug av forfalne omgivelser og mishandlede pasienter.

  • «Et familiepsykodrama med sterke freudianske overtoner,» sier Cronenberg selv om «Spider». Han har sine ord i behold.
Fiennes' figur må dykke ned i sine egne vrangforestillinger om skjebnesvangre hendelser i barndommen. Han tror han så sin far drepe moren bare for å erstatte henne med en prostituert, men akkurat slik forholder det seg ikke i denne mørke, merkelige og ganske fengslende sinnsreisen. Og om Cronenberg aldri blir en hjertevarm filmskaper, så byr han i alle fall her på tragedie nok til å berøre.

  • En sterkere kontrast enn Alexander Sokurovs «Russian Ark» skal vi lete lenge etter - en fabelaktig vakker opplevelse.
Ikke bare det: Hans digitalkamera fører oss gjennom Eremitasjen i St. Petersburg i en eneste tagning på halvannen time - ikke ett klipp forstyrrer ett svev av en tidsreise gjennom overdådig skjønnhet. Det er første gang noen lager film på denne måten, et eksperiment Sokurov kommer nydelig fra.

  • Alt ser så enkelt ut og må ha vært så vanskelig, med års idéutvikling og måneder av øvelser for å få alt til å klaffe den dagen opptaket skulle skje.
Et russisk og et tysk filmteam jobbet tett sammen om denne fantasiens tur i tsarenes verden. I «Russian Ark» ankommer en ukjent europeer født på 1800-tallet palasset. Fulgt av en aldri synlig forteller er han en guide til Peter den stores, Katarina IIs og Nikolaiene I og IIs verden i en labyrint av rom og ganger fulle av kunst, musikk, selskaper og hoffmottakelser.

  • Noe liknende har vi ikke sett, men forhåpentligvis kommer Sokurov til norske kinoer etter hvert.
I larmen fra titusener hektisk støyende festivalgjengere, ble han gårsdagens store, betagende lettelse.