ØNSKER ÅPENHET: Kaltham Alexander Lie etterlyser nok en gang at Islamsk Råd Norge klargjør sine synspunkter på homofile muslimer. Her er han avbildet sammen med Daayiee Abdullah (t.v.), en av verdens eneste åpent homofile imamer, under lanseringen av filmen «Gender Me» i Oslo 2008. Foto: John T. Pedersen
ØNSKER ÅPENHET: Kaltham Alexander Lie etterlyser nok en gang at Islamsk Råd Norge klargjør sine synspunkter på homofile muslimer. Her er han avbildet sammen med Daayiee Abdullah (t.v.), en av verdens eneste åpent homofile imamer, under lanseringen av filmen «Gender Me» i Oslo 2008. Foto: John T. PedersenVis mer

Fra vondt til verre

Jeg håper at vi homofile og lesbiske muslimer er i trygge hender her i Norge.

Meninger

De to mennene hadde langt skjegg og truende adferd. De sneiet demonstrativt bort i meg da de gikk forbi, og stirret på meg med aggressive blikk. Ordene de brukte var vonde, og sitter fremdeles fast i meg.

I en time satt disse fanatiske mennene innendørs på Mona Lisa. På vei ut valgte islamistene å stirre på meg som om de tok et fotografi. Denne gangen uteble de trakasserende ordene, men budskapet var likevel tydelig. En heterofil arabisk venn så deres hatefulle blikk mot meg. Han oppfattet dem som farlige.

Jeg er vant til at enkelte muslimer ønsker å bruke vold mot homofile muslimer. Denne realiteten er ikke blitt bedre etter de motbydelige handlingene til IS er blitt kjent gjennom mediene. Situasjonen er skremmende og må tas på alvor.

Mine stadige appeller til politikerne og organisasjoner som LLH, Antirasistisk senter og Lim, står fast. De bør aktivt oppsøke og gjennomføre møter med Islamsk Råd Norge, og med ledere og imamer i de mange moskeene. De må presse på og ikke gi seg før disse muslimske miljøene tar utvetydig avstand fra vold og truende adferd mot oss homofile muslimer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor vanskelig det er å få frem en tydelig avstandtaken til vold mot homofile, er godt kjent. Den tidligere generalsekretæren av Islamsk Råd Norge, Shoaib Sultan, som nå er rådgiver i Antirasistisk senter, vet hva vi snakker om. Han var selv homofob og nektet i sin tid å ta avstand fra dødsstraff for homofile muslimer. Han fikk indirekte støtte fra Antirasistisk senter, som den gang mente at vi homofile muslimer drev med negativ propaganda.

At vi homofile muslimer krenker og sårer religiøse imamer og muslimske følelser, mente også en annen tidligere leder av Islamsk Råd Norge, imamen Senaid Kobilica. Den uvitende og kunnskapsløse Senaid Kobilica, snakker om at «homofili er et valg». Han hevder fremdeles at vi homofile muslimer er et virus i samfunnssystemet og en vestlig oppfinnelse. Han tar ikke avstand fra dødsstraff for homofile muslimer.

Jeg håper at det jeg skriver ikke nok en gang skal avfeies som uhyrlige påstander, fantasifullt oppdiktede og direkte konspiratoriske. Det er viktig at ledende muslimer ser fakta i øynene, og tar et skikkelig oppgjør med sine holdninger mot homofile. De to unge mennene som verbalt angrep meg, trenger å høre muslimske stemmer som tar avstand fra den vold og de drap som utføres av representanter fra IS.

Homofile muslimer er ikke griser som Profetens Ummah har kalt oss. Vi fortjener ikke å steines eller kastes fra høye bygg. Jeg forventer at Islamsk Råd Norge fordømmer disse holdningene og handlingene, at de ikke tillater at homofile muslimer drepes i sharialovens navn. Men jeg er ikke optimist. Jeg er redd for at vi går fra vondt til verre. Jeg tviler ikke på at Islam Net, Profetens Ummah og flere imamer i Norske moskeer i realiteten støtter IS-soldater som henretter homofile muslimer i Allahs navn.

Jeg ser den samme dobbeltmoral i dag som jeg selv opplevde i 1990. Den irakiske sikkerhetstjenesten brukte de samme brutale og meningsløse metoder den gang, som IS nå bruker i Irak og Syria. Jeg så det samme i Saudi Arabia, da jeg ble dratt ut av flyktningeleiren og inn i fengsel på grunn av min homofile legning. Jeg vet hvordan de «retttroende» muslimene gikk i moskeen og tilba Allah i det ene øyeblikket og seksuelt misbrukte kvinner og homofile før offentlig henrettelse i det neste.

Den gang, som i dag, stod FN og Amnesty hjelpeløse og så grøsseren som spiltes ut i virkeligheten foran deres øyne. De gale menneskene som jeg måtte flykte fra, trodde akkurat som IS at praktisering av deres falske fortolkning av sharialoven ville gi dem evig luksus i paradis med jomfruer i fleng. Den eneste forskjellen er vel at man den gang drømte om at jomfruen skulle se ut som filmstjernen Sophia Loren, mens man i dag kanskje ønsker at hun skal se ut som popsangerinnen Miley Cyrus.

Disse brutale mennene hadde den gang, som i dag, lite utdanning, langt skjegg og lite i hodet. De tror fortsatt at de tilfredsstiller Allah med sine handlinger. Jeg tror at Allah ser på oss og gråter blod. Jeg håper at vi homofile og lesbiske muslimer er i trygge hender her i Norge. Jeg tror imidlertid at unge religiøse muslimer, som de to jeg møtte, lar seg inspirere av det de ser i fra Syria og Irak.

Alt tyder på at noen muslimske ungdommer lar seg hjernevaske. De er kanskje tapere i det norske samfunnet, og trenger noen som de kan plassere lenger ned på rangstigen. I et muslimsk miljø er det ikke vanskelig å få støtte for at homofile er fritt vilt. De møter liten motstand i sine miljø, når de spytter stygge ord i mitt ansikt.

At unge muslimer er påvirket av ekstreme organisasjoner som vil hjernevaske, det vet både PST, politikerne og politiet. De må beskytte oss. Men det aller beste ville være om muslimske ledere og relevante organisasjoner i Norge gikk ut med massiv fordømmelse av vold mot homofile. Hva sier Islamsk Råd Norge til dette i dag?