Fra Voss til Goa

Real Ones på musikalsk globetrotting.

KIKKER TILBAKE: Bergensbandet Real Ones har holdt det gående siden midt på 90-tallet. På «Last Night On Earth» strekker de linjene tilbake til 60-tallet. Foto: Stian Andersen
KIKKER TILBAKE: Bergensbandet Real Ones har holdt det gående siden midt på 90-tallet. På «Last Night On Earth» strekker de linjene tilbake til 60-tallet. Foto: Stian AndersenVis mer

ALBUM: Gruppa Real Ones skriver på coveret til denne plata at den er unnfanget flere steder på kloden, fra Voss til Goa i India, for til slutt å bli halt i land i Bergen.

De fem bandmedlemmene, som har vært i sving sammen siden tidlig i tenåra midt på 1990-tallet, skaper en musikk som åpenbart har mange inspirasjonskilder, særlig fra hipp 60-talls retro og countrysoul, eller vestkyst-rock a la Crosby, Stills, Nash & Young eller Doors, i et muntert hjørne.

Glødetråder «Sister To All», en duett med Susanne Sundfør, har noe av tyngden til fordums Delaney & Bonnie, mens «Is There Hope?» lyder som en av de storfelte balladene til The Band, samtidig som den har noe av sødmen til Gram Parsons «She». Parsons synes også å skinne igjennom i den vakre countryballaden «Saskatoon».

Gitarene klirrer, skjelver, glir og drar seg gjennom sangene som glødetråder. Den rullende, Dylan-fortellende «Yaya» kan lyde som om den er inspirert av Goa, det samme gjelder den smarte sitar-blues?en «Do It Anyway». «Bridges» er en akustisk kompet countryblues, med Lennon-aktig vokal.

Håpefull evighet Med sine ti minutter er avslutningen med den psykedelisk drømmende «Endless Night» (med tekst av hippie-guruen og 1700-talls poeten William Blake) er kanskje vel endeløs, samtidig markerer den at låtene på dette albumet henger sammen på en måte som ikke tar slutt, men gynger inn i en slags håpefull evighet. Som det heter i et refreng: «I don?t want to die/before there?s nothing more to see.»

Fra Voss til Goa