Frådende fader

«Faderen» er en brutal og begeistrende forestilling om liv som ødelegges.

INTENST: Rittmesteren (Henrik Mestad) og kona Laura (Andrine Sæther) ligger i krig med hverandre i Torshovteatrets rå og rivende «Faderen». Foto: Sigurd Fandango/Nationaltheatret.
INTENST: Rittmesteren (Henrik Mestad) og kona Laura (Andrine Sæther) ligger i krig med hverandre i Torshovteatrets rå og rivende «Faderen». Foto: Sigurd Fandango/Nationaltheatret.Vis mer

|||Nationaltheatrets husregissør Victoria H. Meirik har mange lyse ideer. En av dem er å gi hovedrollene i Strindbergs «Faderen» til Henrik Mestad og Andrine Sæther.

Intrigant
Mestad er Rittmesteren, Sæther er Laura, Rittmesterens intrigante kone, som er låst fast med ham i en evig duell om datterens fremtid og som hun driver fra forstanden med antydningene om at barnet ikke er hans.

Sæther er sped, Mestad høy og atletisk, og i den rå, rivende forestillingen på Torshovteatret bruker Rittmesteren stadig sin fysiske styrke mot kona, han holder henne tilbake og sperrer henne inne med armene, men til ingen nytte. Verken status eller styrke hjelper mot stikkene hun stadig gir ham.

Gjennomtenkt
Meirik er en både distansert og nær regissør, hun plasserer skikkelsene sine i originale, gjennomtenkte scenerom, men setter søkelyset skånselsløst på det som hender mellom dem. Så også her. I «Faderen» er et trehvitt langbord med tunge lemmer, som de rasende medlemmene i Rittmesterens familie kan bruke til å slamre med eller lukke hverandre ute, det dominerende elementet.

Tallerker og kaffekopper som stadig ryddes av og på, virker som korte og fåfengte forsøk på å vende tilbake til samhold og sivilisasjon før ektefellene tørner sammen på ny.

Dødsdans
Sæther er innbitt og mørk, Mestad er åpen og ekspressiv, med en stemme som stadig sklir opp i en hes fistel. Iblant kan det bli for mye, for påtrengende, på den lille scenen. Men for det aller meste fungerer det fantastisk.

«Faderen» er en totimers intens dødsdans, spilt med en grandios fortvilelse som egentlig virker helt på sin plass når et liv ødelegges.