Fragells frykt

Vi bør vise ydmykhet overfor livets og universets gåter, og respekt for folk med et annet livssyn.

PRINSESSE-DEBATT: Dersom Levi Fragell ønsker å sause sammen spiritiske seanser og tungetale med antroposofien, er han på ville veier, mener Frode Barkved.Foto: Scanpix
PRINSESSE-DEBATT: Dersom Levi Fragell ønsker å sause sammen spiritiske seanser og tungetale med antroposofien, er han på ville veier, mener Frode Barkved.Foto: ScanpixVis mer

||| ÅNDELIGHET: Levi Fragell har angst for det Märtha driver med, skriver han i Dagbladet 15. september. Han har vokst opp med «engler, meddelelser fra det hinsidige» og desslike, og nå er prinsessen dette grumsets «høye beskytter». For Fragells er det å ha et forhold til døde det samme som «spiritistiske seanser». Mener han at prinsessen babler med bankeånder, at hun får bord til å danse og ting til å sveve, slik leksikonet beskriver det?

JEG DELER Fragells skepsis til religiøsitet som lukter av suggesjon, og da jeg i min ungdoms ateistiske fase ble forsøkt frelst av  pinsevenner opplevde jeg det som patetisk og komisk. Og den lystige «Gud er glad i deg»—kristendommen prestene forkynte hadde omtrent like stor tiltrekningsverdi for meg som min lillesøsters glansbilder. Men ateisme og rasjonalitet er ikke nødvendigvis synonymer.
Jens Bjørneboe beskrev engang åndsfornektelsen som dumhet, for «når vi ser et ur, vet vi at en urmaker har vært på ferde. Verken veggur eller lommeur lager seg selv. Allikevel godtar man allikevel at alt dette som man stiller urene etter; sol, stjerne, årstider, himmel og jord, det har laget seg selv. Det ligger en ufattelig fordummelse, en dumhet uten like til grunn for den allmenne ateismen i tiden.»
Jeg kunne være fristet til å si at jeg får angst ved tanken på at Levi Fragell, med sin «spesielle status» og påvirkningskraft, skal legitimere denne «dumhet uten like»; men jeg gjør det ikke. Jeg tror at folk flest er fornuftige nok til å ta sine egne valg når det gjelder livssyn.

FRAGELL HEVDER OGSÅ at antroposofien er pinsemenighetens og New Ages «gamle onkel». Til overmål tildeles onkelen den ære å ha ryddet «grunn for det som i dag gror friskt i folkereligionen.»

Som representant for «onklene» har jeg ikke noe i mot den siste antakelsen, men jeg tror den er feil. Dersom Fragell ønsker å sause sammen spiritiske seanser og tungetale med antroposofien, er han på ville veier. Antroposofien tar klar avstand til spiritisme som en vei til kontakt med døde, og setter i dens sted et individuelt og rasjonelt erkjennelsesarbeid. Og at gammelonkelen er viril nok kan den som vil overbevise seg om ved å komme på Rådhusplassen førstkommende lørdag, der hans mange barn, fra steinerskoler til biodynamiske gårder, markerer hva de står for.

AV PLASSHENSYN kan jeg ikke gå inn på andre eksempler hvor Fragell beskriver livssyn han selv ikke deler, i en nedlatende tone. Her har han noe å lære av humanetikkens far Kristian Horn, som oppfordret til å vise ydmykhet overfor livets og universets gåter, og respekt for folk med et annet livssyn. Muligens også av Bjørneboe som sa at samtiden var gjennomtrengt av «et dypt ubevisst åndshat. Ikke et hat som bevisst vil det onde, men et hat som er oppstått av angst, av dyp angst for det usynlige mennesket, av angst og fornektelse av sjelen.»