Fram i lyset

Kriminalmagasinet Skyggespill er et funn for oss som liker klassisk krim, og som ikke alltid sluker det tidsriktige og markskrikerske.

Kyndig redigert av T.B. Hansen er bladet nå blitt fem nummer gammelt, og dermed Norges lengstlevende i sin sjanger «det siste kvarte århundret», for å sitere egenreklamen.

I marsutgaven skriver redaktøren en fyldig og velbalansert artikkel om Maj Sjöwalls og Per Wahlöös «Roman om ett brott», tibindsverket som skulle sette standard for Nordens kriminallitteratur i decennier.

  • Mest interessant er hans vurdering av seinere bøker i serien; som «Polis, polis, potatismos» («Purk, purk, sur argurk»): I 70-åras revolusjonære tidsånd tar forfatterparets kritikk og polimikk mot det «sosialdemokratiske helvetet» utvilsomt overhånd. Som redaktør T.B. skriver, er det i dag vanskelig å svelge en beskrivelse av Sverige som et tilnærmet diktatur, med en stupid politiledelse som i det stille forbereder fascistisk statskupp. I det nye årtusen er det også vanskelig å forstå at «folk flest» på 70-tallet hatet og fryktet politiet i solidaritet med voldelige bankranere. Virkeligheten var jo at folkhemmet i disse årene blomst-ret i velstand og trygghet.
  • Kanskje gikk 1990-åras kvinnelige krimforfattere i samtidsfella de også, med dyrkingen av uovervinnelige gudinner i et mannsdominert samfunn. Virkeligheten var jo at unge, vestlige kvinner i disse årene - formelt og reelt - hadde en frihet og en makt som var større enn noen gang tidligere i historien.
  • Det er riktig som T.B. Hansen skriver at kriminalforfattere har vært svake for politiske ekstremiteter. I et lengre perspektiv vil vi trolig se på utskeielsene som et eksotisk, litterært krydder, hvis bare bøkene er gode nok. Når vi leser om «den blonde kjempe» Jonas Fjeld, i heroisk strid mot svartsmuskete jøder og onde anarkister på 1920-tallet, er det ikke som hyllest til fascismens og rasismens voldsprofet, men som naivistisk samtidskoloritt.
  • Og mens vi befinner oss i landskapet: «Skulle jeg sette opp en liste over verdens ti beste kriminalromaner, er jeg ikke i tvil om at minst én av bøkene om Jules Maigret måtte komme med,» skriver redeaktør T.B. Og han velger «Sluse nr. 1», («Ecluse no. 1») fra 1933. Et godt valg. Men heller ikke Maigrets skaper er politisk problemfri: Personlig var Georges Simenon brunstripet. Men forfatteren av samme navn er, som sin helt - dypt menneskelig.

arne.dvergsdal@dagbladet.no