BJÖRKBONANZA: I august kommer Björk til Øyafestivalen. Konserten på Roskildefestivalen var mildt sagt variert. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
BJÖRKBONANZA: I august kommer Björk til Øyafestivalen. Konserten på Roskildefestivalen var mildt sagt variert. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / DagbladetVis mer

Fram med bjørkeriset

Björk var tidvis fantastisk, men for det meste ei forferdelig pine.

KONSERT: Det var synd at Björks avslutningskonsert på Roskildefestivalen skulle fortone seg som et aldri så lite antiklimaks. Etter å ha åpna lovende og variert med vakre «Cosmogony» og hektiske «Hunter», gikk konserten over til å imitere en geysir som bobla forsiktig, men ikke ville eksplodere.

Ikke fordi det aldri kom Ballerina-kjeks dansende over scenen til tonene av «It's Oh So Quiet» (du vet, som i reklamen), men fordi de stemmebårne delene av Björks såkalt «krevende» popmusikk trives bedre med litt lavere takhøyde enn Roskildes skyfulle himmel.

Blåfjell-rave Selv ikke det omfangsrike pikekoret hun hadde med seg på scenen klarte å hindre den tandre vokalen hennes i å falle flatt i bakken de gangene den forlot scenekanten uten å være pakka inn i elektronikkansvarlig Max Wiesels iPad-produserte beats.

Björk fortalte i et intervju med Dagbladet i fjor høst at «Biophilia» fungerer som et «frustrert musikklærer»-prosjekt. Det spørs imidlertid hvor mange musikklærere der er som lar elevene sine bruke en diger Tesla-spole som instrument i skoletimen, for å framprovosere elektrisk bråk, slik Björk gjorde på scenen under låta «Thunderbolt». Visuelt vindundelig, men veldig gimmickaktig.

Men så skjedde det noe. Og det var kanskje ikke Björks fortjeneste engang, men iPad-trollmannen ved siden av henne.

Kontraster Rytmene ble hardere, bassen dypere. På «Pagan Poetry» rev og slet den Joanna Newsom-aktige el-harpa publikum fram og tilbake, mens på «Pluto» var det som om det ble spilt opp til rave i Blåfjell.

Og slik fortsatte det. Enkelte fragmenter av konserten var fantastisk, resten var en forferdelig pine.

Så dette var åpenbart kontrastenes kveld. Björk vekslet på å være yndig og hard. Tilgjengelig og utilgjengelig. På scena sto en 163 centimeter islandsk 46-åring med Medusa-lignende slangekjole og rustparykk i levende live. På de digre skjermene ved siden av så man tv-versjonen, lett flimrende, slik man kanskje er vant til å se henne fra sofakroken. Litt mer uoppnåelig. Litt mer fremmed.

Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet.
Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet. Vis mer

Vi må nok likevel ta fram bjørkeriset.

Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet.
Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet. Vis mer