PENGER PÅ AVVEIE: Helt siden bevilgningene ble lagt om i 2002 har det stått klart og tydelig i statsbudsjettet at de kongeliges apanasjer skal betale for drift og vedlikehold av deres private eiendommer. Dagbladet har avdekket at kongehuset de siste 15 åra har latt hoffet dekke millioner av kroner i lønnsutgifter for slikt arbeid, i strid med de folkevalgtes vedtak. Her står kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit, dronning Sonja og kong Harald på slottsbalkongen 17. mai i år. <span style="line-height: 1.6em; background-color: initial;">&nbsp;Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix</span>
PENGER PÅ AVVEIE: Helt siden bevilgningene ble lagt om i 2002 har det stått klart og tydelig i statsbudsjettet at de kongeliges apanasjer skal betale for drift og vedlikehold av deres private eiendommer. Dagbladet har avdekket at kongehuset de siste 15 åra har latt hoffet dekke millioner av kroner i lønnsutgifter for slikt arbeid, i strid med de folkevalgtes vedtak. Her står kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit, dronning Sonja og kong Harald på slottsbalkongen 17. mai i år.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Fram med penga

Neste ukes statsbudsjett må utløse et oppgjør med kongehuset. Regjeringen må velge side.

Kommentar

Torsdag i neste uke presenteres statsbudsjettet for neste år. Oljepengebruk og grønt skatteskifte er stikkordene alle vil jage etter, men for en sjelden gangs skyld er det faktisk også spennende hvordan bevilgningene til kongehuset vil se ut.

Sakskomplekset om de kongeliges økonomi, som Dagbladet har skrevet om det siste halvåret, koker ned til bevilgningene over statsbudsjettet og formuleringene der. Helt siden en slottsreform i 2002 har det stått klart og tydelig at det skal være et skille mellom pengene som bevilges. En stor post bevilges til drift av hoffet, de statlige eiendommene og kongehusets offisielle oppgaver. En annen, mindre post, den såkalte apanasjen, skal dekke kongeparet og kronprinsparets personlige utgifter – blant annet drift og vedlikehold av deres private eiendommer.

Les alle Dagbladets saker om kongehuset her.

Det Dagbladet har avdekket, er at kongehuset gjennom disse 15 åra ikke har tatt hensyn til dette skillet. Lønnsmidler som er satt av til å drive hoffet og de statlige eiendommene er blitt brukt til å drifte og vedlikeholde de private. Dette har skjedd i et så stort omfang at det dreier seg om millionbeløp. Kongefamilien har kanalisert offentlige penger til privat bruk. Det er så nærme misbruk av skattebetalernes penger som det er mulig å komme.

Les også: Leide ut for 1,4 millioner i fjor: Hoffet jobber for kronprins Haakons private leietakere

Kommunalminister Jan Tore Sanner er ansvarlig statsråd. Her er det han egentlig burde ha gått til Stortinget og sagt for flere måneder siden: «Unnskyld, det viser seg at kongehuset ikke har brukt pengene slik dere har forutsatt i statsbudsjettene de siste 15 åra. Vi i Kommunaldepartementet har visst om dette, men ikke tenkt at det var noe Stortinget trengte å vite. Her er en komplett oversikt over pengesummene de har brukt privat som egentlig skulle gått til drift av hoffet og de statlige eiendommene. Kongefamilien har lovet at de skal tilbakebetale alt sammen.»

Siden han ikke har sagt dette, men tvert imot stilt seg bak kongehuset og forsvart praksisen, kan torsdag neste uke bli oppgjørets time.

Sanner ser ut til å misforstå noen helt grunnleggende forutsetninger. Pengene det er strid om her, tilhører ikke kongefamilien, og i alle fall ikke Sanner. Det er Stortingets penger, og Stortingets vedtak. Sanner kan ikke bare sette en strek over det hele, rett og slett fordi han ikke har noen som helst rett til å overstyre ordlyden i 15 statsbudsjett.

Medlemmer fra hele fem partier i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité, som bevilger pengene til kongefamilien, har sagt til Dagbladet at det må ryddes opp i pengebruken. Hvis Sanner i stedet velger å utfordre dem, utløser han en kamp mellom statsmaktene av sjeldent kaliber: Kongen og regjeringen, den utøvende makt, mot det folkevalgte Stortinget, den bevilgende og lovgivende makt.

Stortinget kan ikke finne seg i å bli overkjørt av Sanner og Slottet. Fasiten er nemlig så enkel som dette: Slottets praksis fører til at statens bidrag til de kongeliges privatøkonomi er større enn det som er synlig i statsbudsjettet. Det er ikke mine ord, men tilhører professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole, Jarle Møen.

Hvordan konflikten vil spille seg ut etter statsbudsjettet torsdag, er usikkert. Det som er klart, er at kongefamiliens privatøkonomi står foran endringer. Apanasjen er i dag på 11,3 millioner skattefritt til kongeparet og 9,3 millioner til kronprinsparet. I praksis har de brukt mer penger enn dette privat. Betyr det at apanasjen må økes betydelig? Eller må kanskje det private forbruket reduseres? De kongelige eier og disponerer til sammen 14 eiendommer, fordelt på fire voksne mennesker.

Jan Tore Sanner, som har gått til valg på ryddighet i forvaltning og effektivisering og trimming av offentlig sektor, skal han bare se bort fra dette rotet? Det vil være helt oppsiktsvekkende, og et underlig signal å sende til både Stortinget og velgerne.

Mantraet i den politiske debatten er at velferdsstaten vår ikke er bærekraftig i framtida. Kongefamiliens private forbruk har ikke vært bærekraftig de siste 15 åra, det kan Sanner gjøre noe med nå.