Fram og tilbake mellom det geniale og det idiotiske

Ambivalens på gutterommet.

||| ALBUM: Aller først: Det er godt å høre en kommersiell norsk hiphop-utgivelse som faktisk låter som hip hop — ikke en eller annen pop/novelty-legering myntet på reality-tv-segmentet.

Dernest er «Sellout!» — comebackplate og storselskapsdebut på samme tid — en kilde til voldsom ambivalens. Jaa9 og OnklP er utrolig morsomme og utrolig barnslige på samme tid, overrumplende frekke og oppskriftsmessig frekke, tegneserie på en god måte og på en dårlig måte. Tabloidvennlige, dødelig formulerte provokasjoner avløses av kleine tilløp til selvhjelpstekster som sklir over i intetsigende partyskryt, for så å bli avløst at sviende selvironi og selvransaking.

Slik bølger «Sellout!» fram og tilbake mellom det geniale og det idiotiske, det uventede og det forventede. Også musikalsk er det slik, med singelen «Glir forbi» som en standardsettende, men samtidig lite representativ låt som resten av albumet ikke helt klarer å leve opp til. Et drømmetreff de raskt vil ta kunstnerisk avstand fra? Ingen grunn til det, den har en sjelfullhet og en svulmende episkhet som er sjelden vare nesten uansett sjanger her hjemme. Også de pumpende, struttende sørstatsfunkbeatsene til produsent Slipmats kler den brautende raljeringen utmerket, mens de bør holde seg langt unna alt som smaker av Karibia og tenåringsballaderi, selv om «duetten» med Maria Mena er bedre enn fryktet.

Og til slutt koker det hele over, med den gjennomført pubertale friskuslåta «Ekkel uten truse», hvis eneste hensikt må være å understreke at Jaa9 og OnklPs eventuelle modenhetstendenser på «Glir forbi» er en form for karakterbrist.

Fram og tilbake mellom det geniale og det idiotiske