ANMELDELSE: Sunniva Relling Berg feide inn som en språksikker og bråmoden debutant i 2011, med romanen «Utfor». Særlig det våkne blikket på de umulige tingene i menneskenes liv - det vi tier om - gjorde inntrykk.

Nå er andreboka straks ute, og Berg viser at hun tør satse. «Beina i gitaren» er en tankevekkende fortelling, særere og dystrere enn debuten.

Trass «Framleis kjenner eg grepet hans om ankelen, som ei varm fotlenke.» Slik møter vi Bo i bokas første, nysgjerrighetsvekkende linjer. Det er ferie fra videregående og hun tilbringer dagene på hytta sammen med foreldrene.

Bo har det ikke bra. Hun befinner seg i en protestfase, er lei av å prøve å passe inn og å tilpasse seg roller. Hun har snauklippet seg og avviser alle som vil henne vel. Den eneste Bo trekkes mot er den uforutsigbare ensomme ulven Hans.

Det uavklarte En episodisk form og ladete situasjoner gir boka godt driv. Uroen er hele tiden til stede. Berg tar seg likevel tid til å male med smal pensel - når hun skildrer naturen, eller den følelsesmessige ambivalensen i Bo: Behovet for å være tøff og likevel pappas jente, lengselen etter å få trøst, selv om hun holder foreldrene på flere armlengders avstand.