Framsynt journalist

- Mellomkrigstida var en tid da folk gikk opp til eksamen uten å vite det. Først lenge etterpå fikk de karakteren.

Noen besto prøven, andre gikk det dårlig med.

Sa Andreas Skartveit da han i går presenterte Tormod Valakers «Litt fascisme, hr. Statsminister!», historien om den borgerlige pressen og fascismen (Forum Aschehoug).

  • En av dem som besto eksamen med bravur, var Dagbladets utenriksmedarbeider og seinere utenriksredaktør Ragnar Vold (1906- 1967). Han advarte tidligere enn de fleste mot den dødelige faren Tyskland og Europa ville bli utsatt for, hvis Hitler med tilhengere kom til makten.

Dagbladets spalter var hans arena, men allerede i 1934, året etter at Hitler var blitt rikskansler, skrev han «Tyskland marsjerer - hvorfor? hvor hen?», seinere, i 1939, «Mennesket søker fotfeste», også et skarpt angrep på politisk diktatur. Begge bøkene ble seinere beslaglagt av tyskerne.

Den første boka vakte stor oppmerksomhet, men mange trodde ham ikke. Så han spøkelser ved høylys dag?

Det er Bjørn Gabrielsen som skriver det i sin artikkel om Vold i Norsk Biografisk Leksikon i 1975, der også Gabrielsen minnes hans iherdige og sjokkerende avsløringer av forholdene i Tyskland, og hans stadige knivskarpe advarsler mot nazismen og trusselen fra «Det nye Tyskland». En bragd som ruver meget høyt i norsk journalistikk.

  • Takket være biografisk leksikon er det mulig å friske opp kunnskapene om Ragnar Volds storartete og framsynte journalistikk i disse avgjørende årene.

Han er nemlig fraværende i andre leksika, så som i Kunnskapsforlagets siste, der derimot «ubetydelige» kjendiser har fått mer enn nok spalteplass. Det er fristende å spørre når et menneskes innsats går ut på datostempling?

Storartet derfor at cand.philol. Tormod Valaker har skrevet boka om norsk borgerlig presses holdning, eller mangel på sådan, i trettiåra. Med få unntak er det ingen ærerik historie han beretter, etter å ha finlest Aftenposten, Dagbladet, Morgenbladet, Nationen (kalt Nazionen), Tidens Tegn og Norges Handels- og Sjøfartstidende. Han letter også på et tåketeppe som har ligget over denne del av avishistorien, som merkelig nok har vært mer eller mindre fortiet av norsk presse.

  • Ragnar Vold, kalt «Lurven» av Knut Hamsun, er et av få stolte unntak i pressens unnfallenhet, og han får naturlig nok stor plass i Valakers bok. Vold blir en av hans helter, sammen med blant andre C.J. Hambro og Ronald Fangen.

- Først handlet det om politisk uenighet. Da Quisling tok mikrofonen 9. april 1940, ble det troskap eller svik, sa Arne Skouen under bokpresentasjonen, et av de få gjenlevende tidsvitner.