Framtid for partier?

«Jeg tror fokuset må dreies fra medlemstall til å få flere deltakere i levende debatter i og rundt partiene.»

Medlemstallene for de politiske partiene for 2002 er lagt fram. De viser som vanlig nedgang. Det kan ikke bortforklares med for få vervekampanjer, men er et av mange tegn på at skrevne og uskrevne partipolitiske metoder ikke fungerer. Jeg tror fokuset må dreies fra medlemstall til å få flere deltakere i levende debatter i og rundt partiene. For å få til det må partiene åpne seg for ikke-medlemmer, og de interne hierarkiene må bygges ned.

I løpet av de siste tiåra er samlet medlemstall i de politiske partiene halvert. De to største, Ap og Høyre, har den kraftigste nedgangen. Fremskrittspartiet og SV klarer seg best - fra et dårlig utgangspunkt. Det er heller ikke slik at grunnfjellet av aktive medlemmer blir igjen og opprettholder aktivitetsnivået. Andelen aktive medlemmer er halvert fra 1980 til 1997. Partiene rapporterer også at de sliter med rekrutteringen til lokalpolitiske verv.

Dette skyldes ikke at folk synes politikk er mindre interessant eller viktig. Tvert imot, studier viser at langt flere enn for 20 år siden diskuterer og følger med i politikk og at kunnskapene øker. Den politiske deltakelsen utenfor partiene øker også; flere går i demonstrasjonstog eller skriver under på underskriftslister og en rekke interesseorganisasjoner og nye bevegelser vokser. Med andre ord: Folk er mer samfunnsengasjerte, men vil ikke være med i partier. Og disse tendensene er klart tydeligst for de yngste.

Dette er i grunn ikke så overraskende: Mens samfunnet endrer seg sterkt, er partiene i hovedsak organisert på samme måte som før 2. verdenskrig. Einar Gerhardsens bok «Tillitsmannen» fra 1931 kom i 7. opplag for noen år siden, og er ingen dårlig beskrivelse av alminnelig partiarbeid. Alle partiene sliter stort sett med de samme problemene. For partiene er ikke bare gammeldagse, de er også ganske likt organisert. Høyre er organisert mer likt Ap enn en bedrift, SV ligner mer på Frp enn på mange av våre europeiske søsterpartier i måten vi organiserer oss på.

Partienes problemer blir en utfordring for samfunnet fordi vi har bygd hele demokratiet opp rundt politiske partier. Det er partier som er hovedaktørene ved valg og presenterer velgerne for helhetlige alternativer. Det går helt sikkert an å tenke seg et fungerende demokrati uten partier. Men jeg tror levende partier representerer en viktig motkraft mot en sterk amerikanisering av politikken. USA har politiske partier, men disse spiller en ubetydelig rolle i forhold til enkeltpersoner og tunge interessegrupper. Levende partier sikrer at konkurransen om velgerne ikke bare foregår om person og posisjon, men også om samfunnssyn og politiske ideer. Hva kan så de politiske partiene gjøre for å vitalisere debatt og aktivitet?

Jeg tror det viktigste er å åpne opp partiene. Partier er i dag relativt lukkede fora. Vi vil føre debatter internt, vi har våre egne interne kulturer, og vi har strenge uformelle retningslinjer for hva det er akseptabelt å mene offentlig som medlem. Samtidig er medias og velgeres krav til åpenhet ubønnhørlige. I løpet av en kveld kan alle få vite hva som egentlig ble sagt på Ap's sentralstyremøte. I SV er det journalister selv på våre interne debattlister. Selv oppfatter jeg medias søkelys som positivt, fordi argumenter og avgjørelser må tåle et kritisk lys og flere kan følge de interne debattene. Men det stiller sterke krav til oss om å skape en åpenhetskultur med stor raushet for ulike personer og meninger.

Sett i lys av reduserte medlemstall må vi få flere i tale. Jeg tror partiene bør endre fokus fra medlemstall til deltakelse. Vi bør legge vekt på å tilby kvalitet i aktivitetsformer og diskusjonsmuligheter for medlemmene og systematisk søke å involvere grupper og enkeltpersoner utenfra partiet i politikkutviklingen. Gjennom å føre åpne debatter og systematisk invitere velgerne til å gi oss beskjed - også utenom valg - kan partiene gjenskapes som mer levende arenaer for politikkutvikling.

Det hviler også en demokratisk utfordring på partiorganisasjonene. Partier er topptunge, mens både i arbeidsliv og dagligliv organiserer vi oss mindre hierarkisk og mer i uformelle nettverk. Mange saksretta organisasjoner har hatt stor suksess med å dyrke den direkte kontakten på tvers. Flere partier har begynt å organisere politiske temanettverk som i hovedsak er aktive på nett. Hvorfor ikke la disse være virtuelle lokallag sidestilt med de geografiske, som får stemmerett når politiske avgjørelser skal tas? Da kan vi kanskje trekke inn mennesker som ikke føler seg hjemme i et tradisjonelt partiformat.

Vi bør også åpne opp for mer direkte innflytelse fra velgere og medlemmer på hva vi gjør og mener. SV har en visjon om å bli Europas mest demokratiske parti (intet mindre!). Vi har allerede vedtatt å åpne opp for uravstemninger i viktige saker, og diskuterer flere endringer i partidemokratiet. En av de er om vi skal la velgere og sympatisører få innflytelse over politiske avgjørelser selv om de ikke er medlem. Det tyske venstrepartiet PDS har allerede åpnet for dette på lokalt nivå.

Så må vi våge å gå inn i diskusjonen om partienes «helhetspakker». Mange mennesker er først og fremst engasjert i noen politiske temaer eller i enkeltsaker. Men ikke minst: de fleste er langt fra enig i alt et parti står for. Hvordan kan partiene komme disse i møte? Et radikalt forslag er at vi skal la tema være organiserende prinsipp i stedet for geografi, og opprette SV-miljø, SV-skole osv. En bedre idé kan være å åpne for delmedlemskap eller for å være aktiv (med innflytelse) i et parti kun på enkelte selvvalgte saker i tillegg til det alminnelige medlemskapet. Dette utfordrer selvsagt den tradisjonelle partirollen - der ideologi og samfunnssyn er det som utgjør partiets essens. På den andre siden er dette for lengst utfordret av velgerne.

Partiene må i framtiden både dyrke den særrollen de har i demokratiet - som institusjoner for å utvikle og debattere helhetlige samfunnssyn og politiske løsninger - samtidig som de klarer å fange opp nye former for engasjement, debatt og demokrati. Dette vil ikke bli enkelt, men det er helt nødvendig. Uten helhetsrollen mister partiene sin begrunnelse. Men uten organisatorisk fornyelse kan interessen for å delta i og rundt politiske partier synke ytterligere.