Framtid til salgs

MILJØPOLITIKK HANDLER som kjent om våre livsbetingelser og er dermed viktigst i høstens valg - som i alle valg. Som forutsetning for all aktivitet må vi som kjent kunne spise, drikke og puste uten å ta skade av det, men denne elementære kunnskapen har liten gjennomslagskraft. Miljøpolitikk fungerer ofte som lappverk eller som reparasjon nå skaden har oppstått. Konsekvensene er dramatiske. Helhetstenkning og sammenheng mellom økologi og økonomi ble eksplisitt satt på dagsorden av «Verdenskommisjonen for miljø og utvikling» (Brundtland-kommisjonen). I 1983 tok FN initiativ til et program for globale reformer med Gro Harlem Brundtland som leder. Kommisjonen besto av representanter fra 21 land, og i 1987 forelå sluttrapporten med følgende konklusjon: «Evnen til å forutse og avverge miljøskader er avhengig av at de økologiske og miljømessige sidene av politikken vurderes samtidig med økonomi, handel, energi, landbruk og andre forhold.(...) Den virkelige verden hvor økologiske og økonomiske systemer er knyttet sammen, vil ikke forandre seg. Det er politikken og de berørte institusjoner som må forandres.» (Uthevet av SM) Men forandringene har ikke skjedd! Tvert i mot er de gamle strukturene sementert. Til tross for spredte tiltak både internasjonalt og nasjonalt, er det tilnærmet vanntette skott mellom de forskjellige politiske arenaer. Separate utspill og mangel på helhetsvurdering skaper stadig større problemer, først og fremst på grunn av overstyring fra olje-, energi- og samferdselssektoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NORGE HAR I DAG ØKT sine utslipp av klimagassen CO2 med nærmere 11% fra 1990, mens Kyoto-avtalen bare tillater 1%! Nye forurensende gasskraftverk vil i tillegg gi sterk økning. (Selv om våre utslipp er små i verdensmålestokk, er de store pr. capita! At vi innfrir egne miljøforpliktelser, er også en absolutt forutsetning for å være meningsberettiget i internasjonale forhandlinger). Mangel på helhetsvurdering ødelegger ikke bare miljøet, men avslører også vår dobbeltmoral. Norge gjør en brukbar innsats i bistands- og hjelpearbeid, mens våre utslipp av klimagasser er med på å skape store klimaendringer - som rammer hardest dem vi skal hjelpe! Fattige land i Afrika, Latin-Amerika og Sørøst-Asia opplever flom og tørke, redusert biologisk mangfold, begrenset tilgang på mat og rent vann og spredning av sykdom som følge av klimaendringer. Ifølge WHO fører dette til 160 000 dødsfall årlig, først og fremst blant barn. Og tallene er økende.Fattigdomsbekjempelse kommer med jevne mellomrom opp på den internasjonale agendaen. I år 2000 ble Tusenårserklæringen vedtatt av 189 land under mottoet: «Verdens fattigdom skal halveres innen 2015». Målsettingen er formulert i åtte punkter, tre av dem med følgende ordlyd: «Utrydde ekstrem fattigdom og sult» - «Redusere dødelighet blant barn» - «Sikre en miljømessig bærekraftig utvikling». Disse målene er det nesten umulig å nå, fordi en aggressiv vekstpolitikk - ikke minst i Norge - produserer miljøproblemer og dermed fattigdom. Den brasilianske erkebiskopen Helder Camara som fikk Folkets fredspris i 1974 sier det på sin måte: «Når jeg gir mat til de fattige, blir jeg kalt helgen. Når jeg spør hvorfor menneskene er fattige, blir jeg kalt kommunist.»

SAMFERDSEL STÅR FOR nesten like store utslipp av klimagasser som oljevirksomhet her i landet. Bare fra veitrafikk har utslippene økt med 34% siden 1990! I 1950 hadde vi 65 000 registrerte personbiler, i dag er det nærmere 2 000 000. Og bilen vinner bokstavelig talt stadig større terreng. På verdensbasis er transportsektoren ansvarlig for 25% av CO2-utslippene. En fersk rapport fra Worldwatch forteller også over 90% av all olje som produseres brukes til transport av varer og mennesker. I tillegg til å skape klimaendringer og miljøødeleggelser på globalt nivå, har også veitrafikken store lokale konsekvenser. Her avsløres igjen mangel på helheltsvurdering: «agens bilkøer er morgendagens helsekøer», skriver Dagsavisen (6.6.04). Dette bekreftes av en rekke undersøkelser, så vel i Norge som i andre land: WHO har nylig beregnet at levealderen til alle europeere reduseres med ni måneder på grunn av svevestøv - i første rekke fra dieseleksos. Astma, bronkitt og andre luftveissykdommer skyldes ofte det grove svevestøvet, men ifølge WHO er det fine svevestøvet farligere, fordi det trenger dypere ned i lungene og bidrar til både hjertekarsykdommer og infarkt. Den svenske forskeren Mats Rosenlund støtter undersøkelsen i WHO. Han har studert sammenheng mellom luftkvalitet og helse i Stockholm, og resultatet viser at det er 50% større sjanse for å dø av hjerteinfarkt ved å bo i trafikkerte gater. I Oslo har 40% av alle skolebarn allergi og 12% har astma. Dette er dobbelt så mange som i 1985! Seksjonsoverlege Karin Lødrup Carlsen ved allergi- og lungemedisin ved Ullevål universitetsssykehus kan også bekrefte at det er økt dødelighet i de store byene.

FØLGENDE SPØRSMÅL er relevant foran høstens valg: Hvor stor del av Norges totale investeringer er med på å løse klimaproblemene,og hvor stor del er med på å skape dem?  Hvor stor del av oljefondet investeres i miljøteknologi og forskning på fornybare energikilder, og hvor stor del investeres med profitt som mål uten klare miljøkrav? Det er også relevant å gjenta Brundtland-kommisjonens påbud om at de økologiske og miljømessige sidene av politikken må vurderes samtidig med økonomi, handel, energi, landbruk og andre forhold. Da kommisjonen la fram sitt arbeid, ble Gro Harlem Brundtland spurt om hvilket ord i rapporten som var det viktigste. Hun svarte NÅ. Det er 18 år siden! Så spørs det hvordan verden ser ut om nye 18 år. Reparasjoner både på mennesker og miljø blir stadig mer kostbare og smertefulle jo lenger en snuoperasjon utsettes. På et gitt tidspunkt vil heller ikke reparasjon være mulig, og det er uvisst når dette tidspunktet inntreffer! For noen skjer det allerede i dag!