Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Framtida fra Punjab

DEBATT: Nils Rune Langeland er snart et fossil, og da vil de kloke kidsa til de «genetisk svake analfabetene» være med på å føre det norske samfunnet videre på alle områder. Det er bare å se seg rundt, vi er allerede utallige.

STØTENDE: Historieprofessor Nils Rune Langeland beklager sin famøse uttalelse om «genetiske svake analfabeter fra Punjab» fordi den kan ha vært støtende. No shit, skriver Ahmed Fawad Ashraf. Foto: Lars EIvind Bones/Dagbladet
STØTENDE: Historieprofessor Nils Rune Langeland beklager sin famøse uttalelse om «genetiske svake analfabeter fra Punjab» fordi den kan ha vært støtende. No shit, skriver Ahmed Fawad Ashraf. Foto: Lars EIvind Bones/Dagbladet Vis mer

«Pussy» kalte jeg historiker og forsker Nils Rune Langeland på Facebook da han på tirsdag likevel ikke stilte opp i Dagsnytt 18 for å greie ut en del utsagn på sin vegg den siste uka. Jeg formulerte meg tåpelig, men syntes Langeland var feig fordi han ikke ville komme i radioen og utdype det han skrev, blant annet «hvem er for innvandring av genetisk svake analfabeter fra Punjab»? Denne og andre kommentarer slettet Langeland da han ble konfrontert med uttalelsene. Han sier til Morgenbladet at han går tilbake på det fordi det «kan ha vært støtende». No shit.

Folk driter seg ut på Facebook daglig, men som den kjente forskeren han er, vet Langeland at når kommentarene hans er tilgjengelige for mange mediefolk vil noen fange dem opp. Derfor tror jeg han, i likhet med de fleste andre, forstår hva han har sagt. Det er bare ikke lett å stå for det når motstanden treffer, og budskapet dessuten er formulert slik at det er betimelig å lure på om Langeland vil sortere innvandrere i et slags rase-hierarki. Fjordmennene jubler, det gjør neppe Langeland.

Punjab betyr «de fem elvers land» og er en region i Pakistan og en delstat i India som grenser til hverandre. Jeg er etterkommer fra den pakistanske delen. Det var norskpakistanere kommentaren til Langeland var myntet på, i hvert fall med referanse til søskenbarnekteskap, men sikkert også livsstilssykdommer og overvektige innvandrerdamer som tråkker rundt på Grønland med Nille-poser. Indere er det ikke så farlig med. De er bedre likt i Norge. Bare spør deg selv.

Det er ikke lenger bare høyresidens holdning, men en tverrpolitisk konsensus om at det er greit å stille krav og kritisere innvandringsrelaterte forhold. Det er bra. Men gang på gang ser vi at terskelen for hva folk sier og diskuterer rundt innvandring og «nye Norge» blir flyttet, og oftere og oftere er utsagnene hatske og usaklige. Da Frp's Frank Willy Djuvik nylig blogget at han hatet muslimer var det nesten ingen som brydde seg. Vi har liksom blitt litt vant til at det er greit.

Minstekravet, spesielt for en fyr i Langelands posisjon, bør være å klare å framsette kritikk og diskutere på en saklig måte, framfor å hamre løs i øst og vest. Det går an å diskutere nærmest alt om en følger visse spilleregler. Morgenbladet hadde for ikke lenge siden en serie saker om søskenbarnekteskap, hvor leger og forskere tydelig strides om de genetiske effektene av slike ekteskap. Men med sin sleivete retorikk gjør Langeland det vanskelig for seg selv.

Da jeg jobbet som programleder i NRK-nyhetene fikk jeg med jevne mellomrom drittkommentarer på e-post om «hva en skjeggete muslim gjorde på norsk TV», og spørsmål om «arabere hadde latt en hviting lese nyheter i sitt land». Seinere, mens jeg jobbet i Burson-Marsteller og skrev i Aftenposten, spurte en fyr i kommentarfeltet «om jeg var «hanket inn i byrået som et slags alibi». Felles for alle disse kommentarene var at de kom fra sinte menn, i alderen 40- 60. Jeg påstår ikke at Nils Rune Langeland stiller seg bak disse mennene, men det de alle har til felles er at de tilsynelatende har store problemer med å finne sin plass i det moderne og multikulturelle Norge.

Ahmed Fawad Ashraf
Ahmed Fawad Ashraf Vis mer

Langelands prosjekt er å gjenvinne noe av Norges kulturhistorie (er den tapt?). Det må gå an å gjøre det uten å sparke nedover. Det er også spesielt at metoden hans for å gjøre nordmenn bevisst på egen kulturarv er å fokusere mer på sagalitteraturen, ifølge et intervju med ham i Morgenbladet. All historisk bevissthet er til det gode, og sagalitteraturen er utvilsomt rik og storslått, men hvorfor litteratur som hører til før middelalderen skal sette standarden for noe som helst i 2012 framstår ikke som innlysende. Hvis en først ønske å dyrke den norske arven, hvorfor ikke fokusere på det vi ser rundt oss og som mange har et nærere forhold til? Kysten, skogen, fjellene, fjordene, kunsten, industrien, motstandsheltene, og 17. mai. Det er der flest folk passer inn. Hvem i alle dager tenker på Gunnlaug Ormstunge og Norge i samme åndedrag?

Langeland har litt rett: noen av pakistanerne som kom til Norge var analfabeter. La oss glemme dem, kall dem et «tapt prosjekt». Det er over tretti år siden. Men det er visst ikke mulig. Folk maser videre med sin «alt har gått til helvete»-retorikk, om innvandringsbølgen på syttitallet som ingen hadde en plan for, og glemmer at det er etterkommerne som er framtida. For de er alt annet enn analfabeter. Ser en på utdanning er SSBs tall klar tale. Etterkommere og etnisk norske tar høyere utdannelse i omtrent samme grad, og etterkommere fra enkelte land ligger over gjennomsnittet. Utdanning er status, og blant de mange etterkommerne er noen ekstremt ambisiøse fordi de vet at de taper terreng på grunn av for eksempel navn og etnisitet.

Langeland er snart et fossil, og da vil de kloke kidsa til disse «genetisk svake analfabetene» være med på å føre det norske samfunnet videre på alle områder. Det er bare å se seg rundt, vi er allerede utallige. Vi trenger ikke vente på historiens dom. Men om Nils Rune Langeland og hans meningsfeller er klare for å omfavne det «nye Norge» gjenstår å se. Det er jo ikke sånn at de innvandrerne og etterkommerne X ikke liker kommer til å forsvinne fra overflaten.

En litt pussig idé som jeg har ruget på i over ett år og som dukket opp post 22. juli, etter at jeg ble mer oppmerksom på hatet til fjordmennene, var å rykke inn en helsides annonse i ei avis og ramse opp navnene på så mange etterkommere som mulig og hvilke yrker og utdannelser de har. Hensikten var å vise hvor mye bra mange unge med flerkulturell bakgrunn holder på med. Den gang droppet jeg det fordi det kunne være unødvendig provoserende. Nå har ideen igjen fått vind i seilene.

Ahmed Fawad Ashraf har vært journalist i NRK og kommunikasjonsrådgiver i B-M. Nå jobber han som i Amnesty International, som kommunikasjonsansvarlig for TV-aksjonen 2012.

Følg oss på Twitter
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media