Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Framtidas mat

Menneskenes begjær har som kjent ingen grenser. Gjennom historien har vi gravd oss ned i jorden, sprengt oss inn i fjellet, boret oss ned i havbunnen og skutt oss opp i himmelrommet. Alt sammen i jakt på kunnskap, makt og penger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Resultatet er velstand og velferd for store deler av verdens befolkning - mens mange millioner lever under fattigdomsgrensen. Utviklingens negative konsekvenser blir også tydeligere etter hvert, ikke minst på miljøsiden.

Samtidig gjør vitenskapen stadig nye oppfinnelser som skal redde verden. Det siste er genteknologi. Men det er vanskelig å tro på dette som universell problemløser, når vi sammenlikner med tidligere profetier:

Atomkraften skulle fjerne fattigdom og skape fred. Men selv om kraften har nytteverdi, er verdens fattigdom fremdeles nærværende og freden fraværende. Atomkraft utgjør dessuten en permanent trussel mot både mennesker, miljø og fredelig sameksistens.

Den grønne revolusjon skulle gi mat til millioner. Men selv om kunstgjødsel gir store avlinger, er de sultne fortsatt sultne. Bruk av kunstgjødsel fører dessuten til utarming av jorden og utryddelse av verdifulle arter.

Datateknologi skulle fjerne tunge jobber, gi nye arbeidsplasser og skape bedre demokrati gjennom «den globale landsbyen». Men selv om mange tunge jobber har forsvunnet, er arbeidsløsheten på verdensbasis økende. Og selv om data gir gode kommunikasjonsmuligheter for menigmann, er den i vesentlig grad en kamparena for internasjonal kapital.

Og nå - genteknologi.

Gjennom tusenvis av år har vi bakt brød, ystet ost og brygget øl ved hjelp av mikroorganismer, altså tradisjonell bioteknologi. Men genteknologi gjør det også mulig å isolere og forandre arvestoffet og overføre genetisk informasjon mellom forskjellige organismer.

Genteknologiloven trådte i kraft i 1993 for å sikre at fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte. Den skal også følge prinsippet om en bærekraftig utvikling.

Dette virker betryggende. Men vet vi nok om framtidige konsekvenser? Professor ved institutt for medisinsk biologi Terje Travik mener nei. Han advarer mot bivirkninger av genmodifisering og sier bl.a.: «Forskning angående kombinasjoner av kjemisk og genetisk forurensning er nærmest fraværende i verdensmålestokk.» (Dagbladet 27.11.97.)

Nå er dessverre ikke denne type «fraværenhet» noe nytt. Gjennom historien har manglende kunnskap om konsekvenser gitt katastrofale følger. Bruk av DDT og asbest er bare to eksempler.

Charles Darwins klassiker «Artenes opprinnelse» skal nå oppdateres og nyskrives av professor Steve Jones ved University College of London. Han er ellers internasjonalt kjent for sine arbeider om samspill mellom evolusjon, genetikk og kultur.

Steve Jones er sterkt kritisk til utnyttelsen av genteknologi: «En av de underlige tingene med genetikk er at problemer som angår mennesker, stadig skaper oppstyr. Men egentlig er ikke problemene så mange. Det mest interessante og sjokkerende gjøres av frøfabrikanter. Disse folkene burde blitt revet i filler offentlig, for de er ytterst hensynsløse.» (Samtiden nr. 1 1999.)

Han gir videre innblikk i hvordan frøfabrikantene har ødelagt småbøndenes tradisjonelle dyrkningsmetoder - og dermed deres muligheter for å overleve. I årtusener har bøndene tatt korn fra den beste avlingen og plantet dem året etter. Men genteknologi har gjort det mulig å krysse frø fra forskjellige avlinger, noe som gir plantene høyere kvalitet. Dette har revolusjonert jordbruket fullstendig. Bøndene kan ikke lenger dyrke fram frøene selv, men må kjøpe dem av frøprodusenter. Og Steve Jones oppsummerer: «Hvorfor bekymre seg om kloning av mennesker, når hele verdensøkonomien er blitt endret med jordbruksgenetikk.»

Det amerikanske selskapet Monsanto er et svært tydelig eksempel på Steve Jones' påstand om kynisme.

Selskapet startet i 1901 med framstilling av søtningsstoffet sakkarin. Virksomheten ble stadig utvidet innen forskjellige landbruksprodukter, og i 1982 gikk startskuddet for genmodifisering. I dag er Monsanto verdens største plantevernselskap og nest største såvareprodusent med 28000 ansatte på verdensbasis.

Selskapet har stadig markedsført sine produkter i behagelige vendinger som denne: «Bioteknologi er det nye våpenet i kampen mot verdenssulten.» Men det er vanskelig å tro på en slik påstand. Hittil har storindustriens bekymring for sult og nød stort sett ført til gode resultater ett sted - i industriens egne regnskaper.

Det har bøndene forstått. Særlig i India er det kraftige protester mot frøprodusentene. I november i fjor ble store åkre med genmodifiserte frø brent under aksjonen «Cremate Monsanto» i delstaten Karnataka.

Gjennom skriftlig avtale tvinger Monsanto bøndene til å kjøpe genmodifiserte frø. Men selv om det blir engasjert detektiver til å påse at avtalen blir overholdt, er det vanskelig å kontrollere. Det fins mange bønder som likevel benytter seg av tradisjonen: å så frø fra egen avling.

Men Monsanto vet råd. De eier nå patentet på en ny type frø. Her legges det inn et gen som produserer giftig protein når frøet nærmer seg modning. Frøet steriliserer altså seg selv etter ett år, og bøndene må kjøpe nye frø til ny avling. Dermed oppstår en moderne form for livegenskap.

Miljøvern- og bondeorganisasjoner mobiliserer på internasjonalt nivå mot denne frøtypen som de kaller «Terminator». Motstanden er svært sterk, selv om frøet ennå ikke er i salg. De nærmeste årene vil det bli kjempet en hard kamp mellom småbondens gamle og storindustriens nye dyrkingsmetoder.

Det er i menneskehetens interesse at «Terminator» taper. Denne frøtypen ødelegger naturens geniale system: frøets egen evne til å spire på nytt. Dette er en trussel både mot lokal og global matvaresikkerhet. I tilfelle handelsblokade, økonomisk sammenbrudd eller krig vil en matvarekrise kunne utvikles til en verdensomspennende sultkatastrofe.

Føre-var-prinsippet betyr at tvilen skal komme naturen til gode. Det må bevises at naturinngrep ikke fører til skade! I genteknologi er føre-var-prinsippet spesielt viktig. Forhastede utspill her kan gi enorm skade.

Genteknologi har åpenbare positive muligheter, ikke minst medisinsk. Men bak all videre utnyttelse trengs det fokus og forskning på negative konsekvenser. Genteknologi er et nytt samspill mellom vitenskap og kapital - en allianse som ikke først og fremst tar hensyn til mennesker og miljø.