Framtidas tragiske sirkus

FESTSPILLENE I BERGEN (Dagbladet): «Forestillingen inneholder nakenhet,» advarer festspillene, men «fravær av menneskeverd» ville vært mer dekkende på tryllekunstneren og undergangspoeten Denis Chabroullets groteske framtidsvisjon.

Mens framtidas dreiescene raser rundt i et stadig mer vanvittig tempo, ei tredemølle skjøvet rundt av krypende slaver, maler Chabroullet fram et maskert menasjeri hvor hver og en har nok med seg selv.

Fabulerende fantasi

De slynger seg i positurer og geberder seg uavbrutt som tragikomiske klovner i kamp mot katastrofen, eller som ensomme akrobater. Nærhet, fellesskap eller samspill eksisterer ikke lenger, og det er skremmende fascinerende.

Med nærmest filmatisk fabulerende fantasi har Thébtre de la Mezzanine skapt et verdensbilde for ingen, som består av en liten utbrent gjøglervogn og ei barnevogn som er tippet over kanten, et trangt skap, en stum Kristus-figur hengt opp på en telefonstolpe og en tvangslåst, frenetisk syklist. En enorm hvit marionettehest stormer scenen i åpningen, kan det være don Quixotes Rosinante på egen hånd i kamp mot tredemøller? Slik begynner tilskueren selv å sette ord på synene og lete etter symboler nærmest for å overleve i meningsløsheten.

Karusellen går

Sterkt uttrykksfulle artister på scenen i bevegelse med et svimlende presisjonsnivå, og musikk (Roselyne Bonnet des Tuves), lys (Franck Rondepierre) og ikke minst scenografi (Francois Gougues, Thierry Grasset og Anghle Hhdeline) som samlet forsterker og forstørrer Chabroullets idé og regi, gjør forestillingen til vakker og samtidig grufull poesi. Artisteriet er raffinert til det henimot perverse, som i sluttens blodsmørje og danse macabre med den livløse Kristus-dokka og balldamer, mens mannen i røykejakke kjører radiobil og karusellen går og går og går...