Framtiden er religiøs

Teorien om at verden beveger seg i retning av en stadig mer sekulær modernitet, er lagt på is.

MÅ FORSTÅ: «For å være relevante og ha innflytelse på utviklingen i verden, er vi nødt for å lære oss hvordan religion fungerer», skriver Lemvik. Bildet viser en muslimsk mann som ber i en moské i muslimenes hellige by, Mekka. Foto: NTB Scanpix
MÅ FORSTÅ: «For å være relevante og ha innflytelse på utviklingen i verden, er vi nødt for å lære oss hvordan religion fungerer», skriver Lemvik. Bildet viser en muslimsk mann som ber i en moské i muslimenes hellige by, Mekka. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Dersom Norge fortsatt skal spille en rolle som endringsagent i verden, må vi forstå religion.

Teorien om at verden beveger seg i retning av en stadig mer sekulær modernitet, er lagt på is. Det er vi i Norge som er unntaket til regelen. Forsvinnende få deler vår virkelighetsforståelse. Tanken om at religion er noe privat, for eksempel, avvises de fleste steder. Det ligger i religionens natur at den nettopp ikke er privat, fordi den regulerer menneskets relasjoner til hverandre, samfunnet og til gud. En trenger ikke gå lenger enn til et NAV-kontor i Oslo for å skjønne dette. For folk flest i verden styrer religion tanker og handling, familieliv og politikk. Man kan like det eller mislike det, men slik er det.

Dette er dårlige nyheter for nordmenn med ambisjoner om å forandre verden. Vi er nemlig religiøse analfabeter. Det har vi kunnet leve med. Men Norges posisjon internasjonalt, som bistandsnasjon og på andre vis, kan ikke tas for gitt. De globale maktposisjonene har flyttet seg østover og sørover mens vi har sovet i timen, hevder Leiv Lunde og Henrik Thune i boka «Hva Norge kan være i verden». I boken «Western Aid at the Crossroads» skriver Øyvind Eggen og Kjell Roland at Norges paternalistiske oppførsel overfor bistandsmottakere i Sør gjør Norge til en uattraktiv samarbeidspartner i utvikling. Begge bøkene peker på den manglende selvinnsikten over egen fortreffelighet og relevans.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer