PILEGRIMER: Tilhengere av tidligere diktator Francisco Franco samlet rundt grava hans i Valle de los Caídos (De Falnes Dal) i november 2007. Nå vil Spanias nye regjering flytte Francos levninger og gjøre stedet til et museum over borgerkrigens skrekk og gru. Foto: AFP / NTB Scanpix / PHILIPPE DESMAZES
PILEGRIMER: Tilhengere av tidligere diktator Francisco Franco samlet rundt grava hans i Valle de los Caídos (De Falnes Dal) i november 2007. Nå vil Spanias nye regjering flytte Francos levninger og gjøre stedet til et museum over borgerkrigens skrekk og gru. Foto: AFP / NTB Scanpix / PHILIPPE DESMAZESVis mer

Franco skal flyttes

Ganske absurd har det spanske demokratiet levd med et kjempestort minnesmerke over landets tidligere diktator, general Francisco Franco.

Kommentar

Spanias nye statsminister, Pedro Sánchez, og Sosialistpartiet (PSOE) vil flytte general Francisco Franco fra det store mausoleet i Valle de los Caídos (De Falnes Dal) nord for Madrid. Hans levninger har fått ligge der i 43 år til hodebry for alle regjeringer. Under et 150 meter høyt kors ligger et kirkeskip gravd inn i fjellet. På den ene sida av alteret ligger levningene av Franco i ei steinkiste.

Franco bygde det faraoniske gravstedet som et minnesmerke over sitt livsverk. Dit flyttet han med pomp og prakt levningene av José Antonio Primo de Rivera, grunnleggeren av Falangen, som var henrettet av republikanerne i 1936. Hans grav ligger på den andre sida av alteret. Franco gjorde ham til regimets nyttige martyr, noe José Antonio neppe ville ha likt. I ei massegrav ligger 33 847 falne, tror man, av de rundt en halv million menneskene som mistet livet under den spanske borgerkrigen (1936 - 39). Mange av de som bygde minnesmerket var republikanere og politiske fanger under slavevilkår.

Sánchez kom med dette valgløftet i desember under en tale i Paterna, hvor man tror to tusen fanger ble henrettet ved skyting under borgerkrigen. Han får etter alt å dømme med seg et klart flertall i Deputertkongressen. PSOE la i 2017 fram et liknende forslag som ingen partier stemte imot, men daværende statsminister Mariano Rajoy og det konservative Folkepartiet (PP) stemte avholdende. Fordi vedtaket ikke var bindende og i lovs form lot Rajoy det ligge uten å gjøre noe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ei gruppe akademikere utredet spørsmålet for tidligere statsminister José Luis Rodríguez Zapatero fra PSOE. De foreslo å flytte Franco, som jo ikke falt i borgerkrigen, til et gravsted i samråd med familien. José Antonio, som falt, kan bare flyttes til en mindre framtredende plass. Minnesmerket er tenkt omgjort til et historisk museum og et sted for forsoning, hvor nye generasjoner kan lære hva slags nasjonal katastrofe borgerkrigen og diktaturet var for Spania. Da må Franco bort. Hittil har stedet vært et pilegrimssted for små grupper av gamle og nye frankister, som av og til samles der.

Ingen steder i Europa finnes noe liknende. «Kan noen tenke seg til et kjempestort minnesmerke over Adolf Hitler utenfor Berlin?» spør Íñigo Errejón fra Podemos. I PP er det et lite mindretall som ikke liker «kulturelle kamper», men partiet vil neppe framstå som diktatorens forsvarer. I 2016 gravde man opp levningene av generalene José Sanjurjo og Emilio Mola, medsammensvorne av Franco, og flyttet dem fra et liknende minnesmerke i Pamplona etter et vedtak i bystyret. Men i en del byer motsetter man seg å bytte navn på gater og torg som er oppkalt etter frankister, i strid med Loven om Historiske Minner, som Zapatero fikk vedtatt. Sánchez ønsker derfor å skjerpe loven.