Arne Nordheim ble en legende mens han levde. Foto: Jørn H. Moen/NTB/Scanpix
Arne Nordheim ble en legende mens han levde. Foto: Jørn H. Moen/NTB/ScanpixVis mer

Frank Zappa var stor fan av Arne Nordheim

Dagens komponister må forarge mer.

Kommentar

Det var mer action før. Musikksjangrene var rigide og fastlåste, og offentlig debatt tok ofte helt av. Som da Duke Ellingtons jazzutgave av Griegs musikk skapte rabalder og politianmeldelser. Bråk ble det også da jazzfestivaler fikk statsstøtte. Vi snakker om 1960-tallet og tiden etterpå. Det var lenge finkulturen mot røkla.

Komponistkjendis. Arne Nordheim (1931-2010) var sentral i norsk kulturliv i denne perioden. Komponisten fra Larvik utforsket elektroniske virkemidler lenge før synthesizere og datamaskiner kom på markedet. Folk flest forbandt ham gjerne med NRK radios pausesignal, genialt enkelt og iørefallende, men Nordheim fikk også merkelappen pling-plong heftet ved seg. Urettferdig, for Nordheims musikk er full av emosjoner og farger. Et av verdens fremste symfoniorkestre - Concertgebouw i Amsterdam - spilte Nordheims komposisjoner. Det gjorde faktisk mange. Arne Nordheim var komponistkjendis og godt likt, og fra 1991-2010 bodde han i statens æresbolig «Grotten».

Zappa på Kalvøya. Den amerikanske artisten, komponisten og legenden Frank Zappa var en stor beundrer av Arne Nordheim. Sistnevnte satt ringside da «Mothers of Invention» med Zappa spilte på Kalvøyafestivalen i 1973. Siden utviklet de et livslangt vennskap. Det er interessant når komponister i ulike sjangre inspireres av hverandre.

I 1975 var jeg som ung gutt på konsert med Bergens-filharmonien. De fremførte Nordheims «Epitaffio» (Gravskrift) for orkester og lydbånd. I pausen kom komponisten ut til publikum, og jeg takket for en fenomenal opplevelse. «Kan jeg spørre hvorfor du likte Epitaffio?» spurte komponistkjendisen. «Fordi rytmene og klangene gav både velbehag og undring. Enda mer enn rock'n roll klarer.» Arne Nordheim smilte og la til: «Du har skjønt hva det dreier seg om.»

Norge har i dag flere fremragende komponister, men de er ofte usynlige i kulturbildet. De forarger oss ikke lenger. Den moderne kunstmusikken dyrkes i for stor grad i egne arrangementer for spesielt interesserte. Det er også blitt fred mellom sjangrene. Symfoniorkestre spiller jazz og rock, mens populærmusikken som vanlig stjeler fra mange kilder. «Cross-over» er blitt et begrep når sjangre blandes. Når alt er lov og ingenting irriterer, får ofte de kommersielle kreftene mest oppmerksomhet.

Norsk Komponistforening feirer 100 års jubileum i år. Jeg håper medlemmene kan forstå tiden vi lever i og utnytte de teknologiske mulighetene med nett og distribusjon mye mer. Gjerne i kompaniskap med både rare og kommersielle artister som mener noe. Nordheim/Zappa var en spenstig miks. La oss få flere slike.