TOSPANN:  Den franske presidenten François Hollande og den tyske forbundskansleren Angela Merkel i Elysée-palasset etter enda et krisemøte om Hellas. Frankrike prøver å få med Tyskland i løpet av denne avgjørende helga på en ny redningspakke for grekerne. Ingen av dem ønsker å stå bak noe vedtak uten å dele ansvaret med den andre. Foto: EPA / Scanpix / ETIENNE LAURENT
TOSPANN: Den franske presidenten François Hollande og den tyske forbundskansleren Angela Merkel i Elysée-palasset etter enda et krisemøte om Hellas. Frankrike prøver å få med Tyskland i løpet av denne avgjørende helga på en ny redningspakke for grekerne. Ingen av dem ønsker å stå bak noe vedtak uten å dele ansvaret med den andre. Foto: EPA / Scanpix / ETIENNE LAURENTVis mer

Frankrike kjemper for å snu Merkel

Det greske dramaet i EU går mot (midlertidig) avklaring seint på lørdagskvelden. Frankrike kan se ut til å ha overtalt Tyskland til å redde Hellas.

Kommentar

Dette er - igjen, vil noen si - ei skjebnehelg for Hellas og for EU. Det store spørsmålet er om Frankrikes president, François Hollande, til slutt har greid å overtale Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, til å støtte en ny krisepakke for Hellas. Fra Frankrike kommer det oppløftende toner, i Tyskland sier man utfallet er åpent.

Omsider ser noen brikker ut til å falle på plass i denne langdryge kampen mellom vesle Hellas og långiverne, altså EU-kommisjonen, Euro-banken og Pengefondet, like før de greske bankene går tomme for penger. Utpå natta til lørdag fikk statsminister Alexis Tsipras støtte fra 251 av de 300 folkevalgte i Vouli, det greske parlamentet. De godkjente det forslaget til avtale som han har sendt til långiverne.

Bare to fra hans eget valgforbund, Syriza, stemte imot, mens åtte avsto fra å stemme og sju var fraværende. Med storparten av opposisjonen i ryggen har Tsipras et klart mandat fra Hellas. Spørsmålet er om han i neste uke velger å gjøre endringer blant sine statsråder. Enkelte spår nyvalg i Hellas til høsten.

EU-kommisjonen, Euro-banken og Pengefondet har gransket det greske forslaget og mener det danner et grunnlag for en ny låneavtale, meldtes det lørdag morgen. Men innebærer det greske forslaget å godta alle de kravene som de greske velgerne sa et rungende nei til sist søndag?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Både ja og nei, når man ser stort på det. Hellas ber om 53,5 milliarder i lån over tre år, inntil 2018. Samtidig lover Tsipras reformer som i innsparinger og skatteøkninger er verd 12 milliarder euro. Naturligvis bryter ikke disse reformene fullstendig med de kravene som långiverne har stilt til Hellas tidligere, men enkelte punkter i det innfløkte utkastet fra den nye greske finansministeren, Euklid Tsakalotos, er endret noe.

Men, da Tsipras brøt forhandlingene og utlyste folkeavstemning dreide forhandlingene seg om å forlenge en midlertidig fem måneders avtale om krisehjelp for å få utbetalt de gjenstående 7 milliarder euro fra den andre krisepakken som utløp 30. juni. Hvis Tsipras nå klarer å bytte til seg en tre år lang avtale om 53,5 milliarder euro på litt lettere, men nesten like, vilkår, har han tross alt gjort det ganske bra, gitt omstendighetene. I tillegg har han fått spørsmålet om å sletting av gresk gjeld på bordet gjennom å røyke ut Pengefondet, som i en analyse anser denne gjelda for ubetalelig høy. Dette var det snakk om i 2012, men EU-landene har tidligere avvist å ta opp spørsmålet.

Enkelte kilder sier at Hellas kan trenge mer penger enn dette, opptil 74 milliarder euro. Men alle sånne regnestykker om framtida er likninger med mange ukjente. Långiverne skal angivelig også kreve å få se forslag til reformer fra Tsipras før de blir lagt fram for det greske parlamentet for en slags «kvalitetssikring». Hvordan det skulle gjøres uten å smake av ytterligere formynderi og ydmykelse er ikke godt å si.

Nå skal finansministrene i Eurogruppa møtes klokka 15 for å granske den analysen som långiverne har foretatt av det greske utkastet. Det ligger an til langt møte i Brussel. Man antyder en pressekonferanse klokka 22 lørdag kveld. Og det kan fort trekke lenger ut når så mye står på spill.

Søndag møtes stats- og regjeringssjefene til toppmøte, først bare de fra de 19 landene med euro og etterpå alle 28 fra hele EU. Det er Donald Tusk, presidenten i EU-rådet, som står bak dette opplegget. Tusk leder toppmøtene, men han er den første presidenten i EU-rådet som kommer fra et land som ikke har innført euro, nemlig Polen. Og han vil samle hele EU bak en avgjørelse som får følger for hele EU, ikke bare for euro-samarbeidet.

- Dette er det mest kritiske øyeblikket i både EUs og euro-områdets historie, sier Tusk.

I Frankrike har president Hollande og statsminister Manuel Valls lagt ned en stor diplomatisk innsats for å unngå et brudd og å kaste Hellas ut av euro-samarbeidet. De har også trukket fram geopolitiske hensyn. Hvis Hellas skyves ut av euro-samarbeidet kan landet komme i drift ut av EU og bryte båndene til Vesten. Dette er også USA og president Barack Obama redd for.

Men Hollande er veldig redd for å ødelegge forholdet til Tyskland, aksen Paris-Berlin, som er grunnleggende for hele samarbeidet i EU. Han må ha med seg Merkel for å redde Hellas. Etter tallrike samtaler de to imellom vet Hollande godt hvor skoen trykker for Merkel. Hollande har derfor gitt noen av sine beste embetsfolk i det franske finansdepartementet i oppdrag å hjelpe grekerne med å skrive deres utkast til avtale for å gjøre det godt nok for Merkel. Grekerne har holdt pennen, mens de franske har bidratt med råd, sier kildene.

I dette spillet har Merkel en vanskelig finansminister, Wolfgang Schäuble, som har vært lederen for de mest standhaftige motstanderne av Hellas i Eurogruppa. Schäuble har vært en utfordrer for Merkel blant kristelig-demokratene. Det meldes om gnisninger mellom de to. Og det kan være Merkel til slutt må ta et oppgjør med hans politiske linje og overkjøre ham.

Schäuble utviklet et svært fiendtlig forhold til den tidligere finansministeren i Hellas, Yanis Varoufakis, som gikk av mandag. I en kommentar i den britiske avisa The Guardian skriver Varoufakis at han er overbevist om at  Schäuble ønsker å presse Hellas ut av euro-samarbeidet.

«Schäuble vil ha Hellas ut for å skremme Frankrike til å godta hans modell for disiplin i euro-området», skriver Varoufakis.

Det er ikke en analyse tatt rett ut av lufta. Frankrike har vansker med å få sitt statsbudsjett i balanse og skaffe økonomisk vekst. Hollande sliter politisk på grunn av misnøye med innsparinger. Og han vil forsøke et gjenvalg. Hollande og Italias statsminister, Matteo Renzu, ønsker seg mer armslag enn reglene for euroen tillater. Frankrike og Italia er de klareste støttespillerne for Hellas.

På den andre sida finner man land i Øst-Europa og de baltiske landene som mener Hellas ikke fortjener ytterligere hjelp og må tåle videre innsparinger. De har stilt seg bak Tyskland så langt, og snur Tyskland vil de nok følge etter. Men først vil nok Schäuble og hans følgesvenner tildele grekerne noen doser salt i sårene.

Merkel frykter å stå igjen som den som ødela fellesvalutaen og EU. Dersom Hollande nå klarer å få Merkel og Tyskland til å snu, da har aksen Paris-Berlin reddet Hellas og EU fra noe som kunne bli adskillig verre.