Frankrikes  tapte generasjon

Rått, røft og poetisk fra fransk forfatterbegavelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Da en ung gutt ble intervjuet på Dagsrevyen i forbindelse med de voldelige Israel-demonstrasjonene, var det vel flere enn jeg som hoppet i stolen. Unggutten med det uttrykksløse ansiktet fortalte at han syntes det var gøy å knuse butikker, og gjorde det gjerne igjen om anledningen bød seg.

Kynismen og den bevisste provokasjonen bak ordene virket opprørende uforklarlig. Selv om Paris-gettoene nok er tøffere enn Oslos drabantbyer, kunne guttungen på Dagsrevyen godt vært 15 år gamle Foued i «Drømmer for gærninger». En gutt vi får dyp sympati med.

En tapt generasjon

«Den sanne stemme fra en tapt generasjon». Slik ble Faïza Guène presentert da hun nitten år gammel debuterte med «Kiffe Kiffe i morgen», som kom på norsk i 2006. Det var en rå innvandrerroman fra en Paris-getto, befolket av unge uten håp om ei framtid.

«Drømmer for gærninger» har samme tematikk, men henvender seg kanskje til et litt «voksnere» publikum. Guène vil vise hva som skjer med alle de arbeidsledige skoletaperne som bor i iskalde falleferdige drabantbyleiligheter. Og som i likhet med hovedpersonen er ute av stand til å fylle ut en søknad på sosialkontoret: «Jeg veit ikke hva jeg skal sette i det feltet der det står ’Planer for livet’.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer