Fransk åpning

Klarer kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen å si nei til en film med sterke sexscener når den er «veldig fransk»?

ADVARSEL! Denne spalten inneholder kjønnslige skildringer som kan virke støtende, forrående eller moralsk nedbrytende på lett påvirkelige lesere.

Sånn. Nå har vi alle med oss. Her er historien:

En pen, blek lærerinne i tjueårene bor sammen med en pen, kjip fyr som nekter å ha sex med henne. Frustrert og hevngjerrig oppsøker hun situasjoner som neppe ville blitt anbefalt av ni av ti leger. Først lokker hun til seg en kjekk enkemann som viser seg å være både velutstyrt og klar for nye utfordringer. Deretter lar hun seg binde og kneble av sin overlærer, en humørløs sadomasochist som skryter av å ha nedlagt 10000 kvinner, på tross av sitt frastøtende ytre. Siden blir hun brutalt rundpult i trappeoppgangen av en tilfeldig forbipasserende som hyler «Hore!» idet han kommer.

Man skulle tro dette holdt. Men nei da, vår heltinne har nå for alvor fått smaken på fornedrelser. Hun blir underlivseksaminert av fem medisinerstudenter med gummihansker, hun fantaserer om å bli tatt av ekle horekunder med underkroppen stikkende ut av en vegg, mens mannen holder henne ømt i hånden på andre siden. Omsider får hun ham til å utføre sin fordømte plikt, og blir gravid. Men akk, fyren er og blir en følelseskald diskoløve. Mens han sover ut rusen på senga, pakker hun kofferten, åpner gassbrenneren på kjøkkenet, og drar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DETTE ER IKKE «ROMANTIKK». Dette er «Romance», den nye franske filmen som får Nicole Kidman og Tom Cruises sterkt hypede nakenscene til å likne et dikt i Cupido. Alle de ovennevnte situasjonene er framstilt rett på sak, deriblant masturbasjon, oralsex, ereksjoner og utvendig sædavgang i nærbilde - bedre kjent som «the money shot», den obligatoriske sluttscenen i filmer beregnet på menn.

Og hvem andre møter vi i rollen som kåt enkemann enn Rocco Siffredi, helten i filmer som «Anal Island», «Blowjob Betty», «Bend Over Brazilian Babes» og Buttmans «Bit Tit Adventure 3». Vi snakker rett og slett om vår tids mest suksessrike mannlige pornostjerne, nå struttende med kvartmeteren på alminnelige kinoer selv i England, et land som har minst like streng pornolovgivning som Norge. Som vi skjønner, må «Romance» ha gode kulturelle alibier.

For det første er filmen såkalt seriøs. Den er ikke laget for å virke seksuelt opphissende, og fører neppe til merarbeid for kinoenes rengjøringspersonell. Videre er den regissert av en kvinne med store kunstneriske og filosofiske ambisjoner. «Le sexe, c'est trhs métaphysique,» lyder credoet til Catherine Breillat. Det britiske filmtilsynet lot filmen passere uklippet med begrunnelsen: «It's very french.»

Dette betyr at filmens kvinnelige hovedperson ikke er kåt og glad, men blodfattig og innesluttet og gråter mye. Dessuten fører hun en indre monolog om kvinnelig seksualitet som likner en semesteroppgave skrevet på en dovegg i narkorus. Selv når smellvakre Rocco ligger oppå henne, ser hun bort, og lar kverna gå: «Jeg ønsker å være et hull, en grop. Jo mer den gaper, jo mer obskønt det er, jo mer uttrykker det meg og min intimitet, og jo mer gir jeg meg hen. Det er metafysisk: Jeg forsvinner samtidig med kuken som tar meg. Jeg huler meg selv ut. I det ligger min renhet.»

HOLD GRISEPRATEN FOR DEM SELV, burde selvfølgelig Rocco ha svart. Men dialogen i «Romance» er akkurat like trøstesløs som sexen. Når Breillat utstyrer sin heltinne med «ukorrekte» lyster, ønsker hun bare å vise slaverollen kvinner har utviklet som svar på mannens manglende kjærlighetsevne: «Seksuelt er menn svakere enn kvinner, og de er også den svake delen av menneskeheten. De prøver å bringe menneskene tilbake til dyrenes nivå.» Si hallo til fransk films svar på Germaine Greer! Under en filmfestival i Skottland hevdet faktisk Breillat at filmsensur var en mannlig oppfinnelse: «X-rated» og X-kromosomet hang nemlig sammen.

I praksis er nok forholdet motsatt. En mannlig leder av et offentlig filmtilsyn vil vegre seg mot å anvende pornoparagrafen på utukt skildret fra et «kvinneperspektiv». Som forsvar for gruppesexen i «Idiotene» framholdt Tom Løland at filmens formål var «klart kunstnerisk», og at penetreringen kom i en «naturlig og integrert sammenheng».

«Romance» har flere sterke scener, men de er til gjengjeld enda mer integrert i handlingen. Med henvisning til England, burde derfor «Romance» ha gode sjanser for å få kinovisning også her til lands - til og med i Oslo! For det skulle vel tatt seg ut om den erklært frankofile Ingeborg Moræus Hanssen nektet å vise en film som er «veldig fransk»!

IRONIEN I DET HELE burde imidlertid være åpenbar for alle som fikk med seg debatten rundt vårprogrammet til Cinemateket i Oslo. Filminstituttet forsøkte å tematisere «Sex på film», uavhengig av sjangerfordommer. Utfallet ble at tre pornofilmer måtte fjernes, fordi «alle» vet hva den slags dreier seg om, uavhengig av faktiske forhold: spekulasjon. Kvinnehat. Propaganda for voldtekt. Linda Lovelaces mareritt. Og så videre.

Altså får «Devil in Miss Jones», en film som tematiserer kvinnelig seksualitet på en mer interessant måte enn Breillats pretensiøse skvalder, ikke engang visning i en filmfaglig sammenheng, mens «Romance» kan ende opp på vanlig kino, selv om den inneholder sadistiske og klart kvinnefiendtlige scener, og filmens hovedrolleinnehaver (den gang bare tjue år) følte seg utnyttet av en hensynsløs Breillat under opptakene. I kunst og kjærlighet er alt lov. Og alle vet jo at sexscener som ikke formidler noen form for nytelse, gjør langt mindre skade på ubefestet ungdom enn scener som kan risikere å vekke deres egne lyster.

Den nye franske filmen «Romance» får Nicole Kidman og Tom Cruises sterkt hypede nakenscene til å likne et dikt i Cupido.