Fransk åpning

Vil bli stående som en referanseinnspilling i lang tid framover.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Det er neppe Goethe-jubileet som har fått EMI til å hente fram Jules Massenets «Werther» for ny utgivelse med et av plateselskapets sikreste kort: Angela Gheorghiu og Roberto Alagna. Operaen står nemlig utmerket på egne bein, som et av fransk operalitteraturs få og store mesterverker.

Så gir da utgivelsen nok en gang syn for at det heller ikke er reklamemaskineriet rundt superparet som gjør dem i stand til å surfe på toppen av en tilsynelatende uendelig bølge av utgivelser.

På mange måter er de ankommet Roberto Alagnas hjemmebane, italienskfødt tenor med oppvekst i Argentina, men naturalisert franskmann fra tenårene av. Det slår ut, fordi fransk faktisk er ekstremt lite sangbart når det skal gjøre seg til operaspråk.

Men ikke for Alagna, som artikulerer det som sødmefylt og dramatisk vokalise.

Det faller ikke like lett i Angela Gheorghius munn. Til gjengjeld henter hun ut alt sitt naturtalent for uanstrengt foredrag, og tar etter hvert den store rollen som Charlotte til de grader i besittelse at det låter som om den er skrevet for nettopp henne. Eller som om konstellasjonen av Charlotte og Werther er funnet opp for å gi Gheorghiu og Alagna anledning til å utvide repertoaret.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer