Fransk kultur

PARIS (Dagbladet): Frankrike har igjen fått ny kulturminister, 56, år gamle Jean-Jacques Aillagon. Siden 1996 har han vært sjef for Beaubourgsenteret i Paris. Under valgkampen arrangerte han en stor samling av kulturfolk mot Le Pen.

  • Nå får han en vanskelig oppgave. Det er noe helt spesielt å være fransk kulturminister.
Fransk kultur er et eget begrep, med internasjonal utstråling. Og kulturbudsjettet er stort, men det er mange munner å mette. Kravene er store, på høyde med prosjektenes omfang. Aillagon vet å styre et budsjett, om enn i mer beskjeden dimensjon. Men har han karisma?

  • Det er det store spørsmålet for en fransk kulturminister etter at en viss Jack Lang hadde stillingen i begynnelsen av 80-åra.
Lang ble synonym med fransk kultur. Under ham - styrt av Mitterrand - fikk Paris blant annet ny opera samt ny pyramide og nye utstillingssaler i Louvremuseet (etter at finansdepartementet flyttet). Andre av Langs tiltak blomstret over hele landet. Og Frankrike tok opp kampen med USA med hensyn til kulturell dominans, særlig innen film.

  • Det store poenget var at kultur ikke er en vanlig vare, som bananer eller biler.
Derfor kan ikke kultur etter fransk oppfatning styres av de samme WTO-reglene. Og for å støtte fransk produksjon, innførte Lang kvota på franske filmer og musikk i radio og TV. Dette er prinsipper Aillagon, som også er kommunikasjonsminister, ikke vil kunne rokke ved, men det har han neppe til hensikt heller. Han sier han vil åpne kulturen mot samtidsuttrykk. Han vil også gi museene større frihet. Han er åpenlyst homoseksuell og trofast mot Chirac.

  • Den nye franske regjeringen bød også på en annen kulturell overraskelse.
Filosofen Luc Ferry ble utdanningsminister, der han følger etter - nettopp - Jack Lang. Det tolkes som en hyllest til Jack Lang. Ferry har blant annet skrevet en svært omstridt bok om mai 68. Nå har han som mål å skape en «felles kunnskapssokkel», hva nå det måtte bety. Men det er interessant at både Aillagon og Ferry ikke har vært gjennom det franske elitesystemet som har vært dominerende i alle år. Det er en annen del av den franske kulturen utlandet ofte beundrer.

  • Antall franske bøker, filmer, musikk og andre «kulturvarer» i et land som Norge viser at fransk kultur lar seg eksportere.
Den har sin egenart, i forhold til for eksempel amerikanske produkter. Det kommer delvis av statens store rolle. I Frankrike er kulturen et nasjonalt anliggende.