Fransk og folkelig

Dumt og dummere, men trivelig lell.

FILM: Dany Boon er Frankrikes mest suksessrike skuespiller, filmskaper og standupkomiker for øyeblikket, og tjente noe sånt som utrolige 26 millioner euro i fjor. Majoriteten av summen kom fra billettinntektene til «Velkommen til Shti’ene», en fransk film av den svært folkelige sorten, en sjanger der slapstick, grimaser og screwballforvikling er langt viktigere enn referansene til Bourdieu og Houellebecq. Langt fra highbrow, altså. Noe som treffer franskmennene rett i hjertet. Historisk har landet en lang tradisjon for filmer som dette. Og «Velkommen til Shti’ene», som hadde premiere i februar i fjor, er tidenes mest besøkte og sett av godt over 20 millioner.

Straffet

I filmen møter vi Philippe Abrams (Kad Merad), familiefar, ektemann og postsjef. Abrams drømmer om å bli forflyttet til et postkontor sør i landet, gjerne til rivieraen, og gjør alt han kan for at overføringen skal gå i orden. Ja, han går nærmest over lik. Noe som blir oppdaget og som får uante konsekvenser. Som straff blir han nemlig sendt til det nordlige Frankrike, til den lille landsbyen Bergues. Et sted som viser seg være langt varmere enn Abrams våget å drømme om.

Vulgær

«Velkommen til Shti’ene» er som en lang svenskevits å regne og spiller på naive fordommer. I dette tilfellet dreier det rundt urbane Abrams tanker om livet på landsbygda, været nord i Frankrike og Bergues-beboernes livsstil. En livsstil som viser seg å være langt fra så vulgær og enkel som Abrams fryktet, og som i stedet maner fram det gode i ham.

Komisk talent

Filmen er forsøksvis stappet med latterbomber, men de store brakene uteblir. Vitsene er i overkant enkle og poenger trekkes tidvis ut i det uendelige. Filmspråket er alminnelig og tv-film-aktig, historien er søtladen og dummere enn forventet, men både Dany Boon og Kad Merad viser komisk talent, treffer med karikaturene og får humøret til å stige filmen igjennom. Dum, men ganske så deilig, altså.