VALGKNIPE: Det er for mange vanskelig å velge mellom Emmanuel Macron (til venstre) og Marine Le Pen. Noen stemmer blankt i protest og andre lar være å stemme. Det er et valg med mange trekk av opprør blant velgerne. Foto: AFP / NTB Scanpix / Eric FEFERBERG og ALAIN JOCARD
VALGKNIPE: Det er for mange vanskelig å velge mellom Emmanuel Macron (til venstre) og Marine Le Pen. Noen stemmer blankt i protest og andre lar være å stemme. Det er et valg med mange trekk av opprør blant velgerne. Foto: AFP / NTB Scanpix / Eric FEFERBERG og ALAIN JOCARDVis mer

President-valget i Frankrike

Fransk opprør måles med blanke stemmer og valgskulk

Denne søndagskvelden får vi vite hvem som blir den neste presidenten i Frankrike, men valgseieren vil i år farges av hvor mange som stemmer blankt og hvor mange som sitter hjemme.

Kommentar

Så godt som alle politiske iakttakere regner med en seier for Emmanuel Macron fra mellompartiet En Marche! over Marine Le Pen fra Nasjonal Front (FN) på ytre høyre fløy. Gjennomsnittet av de tre siste meningsmålingene som er tatt opp etter første valgomgang, gir Macron 66,67 prosent oppslutning, mens Le Pen får 33,33 prosent. Det gir altså Macron nøyaktig to tredels flertall.

Blant valgforskere og kommentatorer knytter det seg større spenning til valgdeltakelsen. For første gang er begge de to historisk store partiene slått ut i første valgomgang, nemlig de konservative gaullistene i partiet som nå kaller seg Republikanerne (LR) og Sosialistpartiet (PS). Deres velgere har kommet i knipe, uansett om begge partiene oppfordrer til å stemme Macron for å sperre for Le Pen.

Men enda verre er knipa for velgerne til Lean-Luc Mélenchon og valgforbundet Det Opprørske Frankrike på ytre venstre fløy. Mélenchon nekter å gi sine velgere råd i valget mellom Macron og Le Pen, som hans tilhengere oppfatter som et valg mellom «en bankier og en fascist». Mélenchon sier han skal stemme, men sier ikke på hvem. Han stemmer neppe på Le Pen. Men noen velgere på venstresida vil også stemme på Le Pen, fordi de anser henne for å kjempe mot «eliten og storkapitalen».

DETTE STEMMER VI: Valget er i gang over hele Frankrike, og stemmetallene fra den ferske målingen viser at det er et oppmøte på 28 prosent. Det er mindre enn ved forrige valg. Video: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Blant velgerne til Mélenchon er det mange som vurderer valgskulk eller å stemme blankt i protest, fordi de ikke orker «å holde seg for nesa og stemme Macron». Dette gjelder også, men i mindre grad, velgerne til andre partier.

Den nokså vanvittige opptredenen til Le Pen onsdagskvelden i ordskiftet med Macron i fjernsyn har imidlertid lagt en demper på lysten til å stemme på henne blant velgerne fra andre partier. Blant velgerne til Mélenchon i første valgomgang førte hennes opptreden til en tilbakegang på fire prosentpoeng til 10 prosent som sier de vil stemme Le Pen. Like stor tilbakegang var det blant de konservative velgerne til François Fillon, hvor 28 prosent sier de vil stemme Le Pen. Hun har til og med gått tilbake 11 prosentpoeng til 39 prosent blant velgerne til nasjonalisten Nicolas Dupont-Aignan, som Le Pen inngikk en avtale med og utnevnte til sin framtidige statsminister 29. april.

Motsatt har Macron fått økt oppslutning blant velgerne på ytre venstre. Han økte sju prosentpoeng til 55 prosent oppslutning blant velgerne til Mélenchon. Han økte seks prosentpoeng til 48 prosent av velgerne til konservative Fillon. Han økte til og med åtte prosentpoeng til 28 prosent blant velgerne til Dupont-Aignan, den nye «vennen» til Le Pen, som av den grunn har mistet vennskapet med mange av de som kaller seg «gamle gaullister». Blant velgerne til Benoît Hamon og Sosialistpartiet (PS) er det ytterst få som leker med tanken på å stemme Le Pen. Der stemmer 74 prosent på deres frafalne partifelle Macron.

Det er Senteret for Politiske Undersøkelser ved Sciences Politique (CEVIPOF) i Paris som har utført denne undersøkelsen. Tidligere har dette fjernsynsmøtet mellom de to motstanderne før andre valgomgang flyttet ytterst få stemmer.

KANDIDAT: Den populistiske og nasjonalistiske Marine Le Pen (48) skal kjempe mot Emmanuel Macron om å bli Frankrikes neste president. Lederen for det franske politiske partiet Front national. Men hvem er egentlig Marine Le Pen? Video: CNN Vis mer

Både valgskulk og blanke stemmer, der det siste er et mål på aktiv politisk protest, er mål som kan forklare sider ved dette valget.

69 prosent av de unge mellom 18 og 24 år sier de vil stemme. Dette stiger til 71,5 prosent blant de mellom 24 og 34 år. I hele flokken av velgere sier 76 prosent at de vil delta, ifølge tallene fra Sciences Po.

I første valgomgang var antall blanke og forkastede stemmer nesten en million, det vil si 2,6 prosent. I valget i 1969, da venstresida var borte fra andre valgomgang og Georges Pompidou sto mot Alain Poher, var det 6,9 prosent blanke eller ugyldige stemmer, en alle tiders topp. Etter 1969 har det alltid vært høyere valgdeltakelse i andre valgomgang enn i første. Men det har historisk alltid vært mange flere blanke og ugyldige stemmer i andre omgang enn i første. I 2012, da sosialisten François Hollande møtte konservative Nicolas Sarkozy, stemte 5,8 prosent av velgerne blankt eller ugyldig. I dette valget, som har utviklet seg helt annerledes enn alle tidligere valg, kan det bli valgdeltakelsen og de blanke stemmene som vil prege bildet i historiebøkene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook