VELG FRANKRIKE: Marine Le Pen, fra Nasjonal Front (FN), holdt valgmøte 1. mai utenfor Paris foran president-valget søndag. Her med hennes livvakt, Thierry Legier, som hun har lurt Europaparlamentet til å lønne. Slagordet «Velg Frankrike!» er hennes utgave av «Amerika først!». Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Charles Platiau
VELG FRANKRIKE: Marine Le Pen, fra Nasjonal Front (FN), holdt valgmøte 1. mai utenfor Paris foran president-valget søndag. Her med hennes livvakt, Thierry Legier, som hun har lurt Europaparlamentet til å lønne. Slagordet «Velg Frankrike!» er hennes utgave av «Amerika først!». Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Charles PlatiauVis mer

President-valget i Frankrike

Fransk splid og mismot

Frankrike feiret 1. mai 2017 i splittelsens tegn, såvel på venstresida som på ytre høyre. Og svært mange velgere har mistet alt håp, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Venstresida og fagbevegelsen i Frankrike er i politisk knipe foran andre valgomgang av det viktige president-valget søndag. I valget mellom to onder er det mange som ikke kan få seg til å velge det minste. Arbeidernes dag ble feiret i full splittelse, hver for seg og med hver sine slagord. De er enige om å avvise Marine Le Pen fra Nasjonal Front (FN), på ytre høyre, som Frankrikes neste president. Men hennes eneste utfordrer i andre valgomgang, Emmanuel Macron fra mellompartiet En Marche! («Fremad!»), er splittende og uspiselig for mange.

Fagbevegelsen i Frankrike er delt i mange landsorganisasjoner. Med ett unntak, som av prinsipp aldri vil ta stilling til noe parti, er FN og Le Pen en samlende fiende. I president-valget i 2002 lot mange av velgerne til Sosialistpartiet (PS) være å stemme i første valgomgang, fordi de mislikte Lionel Jospin. Dermed gikk Jean-Marie Le Pen, faren til Marine, fra FN videre til andre omgang. Da samlet fagbevegelsene seg 1. mai mot FN, og venstrevelgerne holdt seg for nesa og stemte på Jacques Chirac i andre valgomgang. Men i år er det i full splid.

Årsakene til motstanden mot Macron er ikke vanskelige å forstå. Som rådgiver for avgående president François Hollande og som næringsminister sto han for en politikk som ga større spillerom for markedskreftene, lover som svekket arbeidernes rettigheter og for offentlige innstramminger. Macron, som kom inn i politikken fra en investeringsbank, ses av mange som et redskap for finanskapitalen og en forsvarer av videre globalisering, som har rammet mange arbeidere. Le Pen utnyttet dette i går da hun kalte Macron for en stedfortreder for Hollande og hans politikk. Hun fisker etter stemmer fra misfornøyde arbeidere og fra venstresida.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Deler av fagbevegelsen sier rett ut at for å stanse Le Pen er det nødvendig å stemme på «den republikanske kandidaten», men man unngår ofte å nevne Marcron ved navn. Så vil man seinere møte Macron med motstand når man er uenig i hans politikk. Å stemme på Macron er ikke støtte til hans politikk, men den eneste måten for å stanse Le Pen. For andre er Macron for uspiselig til og med for dette. Men, i disse kretsene oppfordrer man tross alt velgerne til å bruke stemmeretten og til å ikke gi Le Pen en eneste stemme, så det er en slags omvei for å støtte Macron uten å si det høyt.

Jean-Luc Mélenchon fra valgforbundet Det Opprørske Frankrike på ytre venstre, som overraskende fikk nesten 20 prosent av stemmene i første omgang, og som søker å overta lederskapet på venstresida fra PS, holder fast ved sitt «nei-nei», ikke Le Pen og ikke Macron. Det samme kunne man se blant velgere i flere demonstrasjoner rundt om i landet. Mange av dem tok til orde for valgskulk. Men Mélenchon sa fredag at han vil stemme, og han kan umulig stemme på Le Pen. Likevel vil han ikke oppfordre til å stemme på Macron.

Alt dette avslører hvor svakt Macron står.

Macron, Mélenchon og Anne Hidalgo, ordføreren i Paris som tilhører Sosialistpartiet, den ene etter den andre, brukte 1. mai til å minnes den unge marokkaneren Brahim Bouarram, som 1. mai 1995 ble kastet ned fra ei bru over elva Seinen i Paris av snauskaller fra et opptog for FN og druknet 29 år gammel.

To folkemøter på Place de la République i Paris oppfordret til å stanse Le Pen. Det ene oppfordret til å støtte Macron, det andre ikke.

Splid rammet også ytre høyre. Jean-Marie Le Pen hyllet nasjonalhelgenen Jeanne d’Arc med et opptog og en blomsterkrans ved Pyramides i Paris sammen med sine trofaste. Dattera, Marine, hyllet henne ved en annen statue av henne et annet sted i Paris. Hun vil ikke gjenta skandalen fra 1. mai 2015 da faren gikk opp på podiet og lot seg hylle av de frammøtte idet hun skulle tale. Fra en balkong like ved gjorde noen av farens tilhengere nazi-hilsen. Like etterpå kastet hun faren ut av partiet som han hadde grunnlagt.

I år «flyktet» Marine ut av Paris til et utstillingsområde ved flyplassen Charles de Gaulle, ikke fra de fagorganiserte, men for å vise avstand til faren. FN, som nå hevder å være et arbeiderparti, og som i stor grad er det, har gjort 1. mai til også sin dag.

Mismot preger velgerne foran dette valget. 45 prosent tror verken Macron eller Le Pen kan få ned antall arbeidsledige, 36 prosent tror ikke de kan hindre terrorist-angrep, og 42 prosent tror ikke de kan samle det splittede folket, ifølge ei meningsmåling i Journal du Dimanche.

Så splittet og mismodig er Frankrike.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook