Fransk tungsinn

Livsviktige vennskap kastes overbord og politiske tabuer brytes i valgkampen i Frankrike. Både for EU og Tyskland lyder det faretruende.

FERDIG? Nicolas Sarkozy kjemper hardt for å bli gjenvalgt som president etter fem år i Elysée-palasset. Her foran obelisken på Place de la Concorde i Paris. Foto: AFP/ERIC FEFERBERG
FERDIG? Nicolas Sarkozy kjemper hardt for å bli gjenvalgt som president etter fem år i Elysée-palasset. Her foran obelisken på Place de la Concorde i Paris. Foto: AFP/ERIC FEFERBERG Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

TUNGSINN - malaise - plager Frankrike. Avstanden mellom drømmen om fransk grandeur og tilstanden i Femkanten er enda større enn den var i 2007, da Nicolas Sarkozy ble valgt til president. Hans tallrike valgløfter er gjort til skamme. «Jobbe mer for å tjene mer» har endt som «færre jobber for mindre lønn». Euro-krisa rammer, underskuddet vokser, gjelda vokser, antall arbeidsledige vokser og økonomien krymper. Det som kreves, og som er avtalt i EU, er ytterligere innstramminger. Et passende valgløfte kunne hentes fra Winston Churchill, opprinnelig fra Giuseppe Garibaldi: «Jeg har ikke annet å tilby enn blod, slit, svette og tårer.» Det er den hestekuren som Sarkozy lovte i 2007, men som han aldri fullførte.

I mer enn et år har François Hollande ledet på meningsmålingene, mest ved å framstå som en «vanlig» president. Velgerne er lei av den hvileløse maskekoppen i Elysée-palasset. I andre valgomgang ligger det nå an til 56 mot 44 prosent av stemmene.

Hollande og Sarkozy presses fra hver sin ytterkant av åpent EU-fiendtlige målbærere. Marine Le Pen på ytre høyre, med 15,5 prosent oppslutning, vil ta Frankrike ut av euro-samarbeidet, noe som ville være fellesvalutaens død. Og hun vil stenge grensene for innvandring. Jean-Luc Mélenchon fra Venstrefronten, med 14,5 prosent støtte, vil legge EU-avtalen om balanse i statsbudsjettet ut til folkeavstemning, øke minstelønna med 20 prosent, sette et allment lønnstak på rundt 2,8 millioner kroner, la bankene betale for krisa, øke statsutgiftene for å skape arbeid og blåse i EU.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer