FERDIG? Nicolas Sarkozy kjemper hardt for å bli gjenvalgt som president etter fem år i Elysée-palasset. Her foran obelisken på Place de la Concorde i Paris. Foto: AFP/ERIC FEFERBERG
FERDIG? Nicolas Sarkozy kjemper hardt for å bli gjenvalgt som president etter fem år i Elysée-palasset. Her foran obelisken på Place de la Concorde i Paris. Foto: AFP/ERIC FEFERBERGVis mer

Fransk tungsinn

Livsviktige vennskap kastes overbord og politiske tabuer brytes i valgkampen i Frankrike. Både for EU og Tyskland lyder det faretruende.

TUNGSINN - malaise - plager Frankrike. Avstanden mellom drømmen om fransk grandeur og tilstanden i Femkanten er enda større enn den var i 2007, da Nicolas Sarkozy ble valgt til president. Hans tallrike valgløfter er gjort til skamme. «Jobbe mer for å tjene mer» har endt som «færre jobber for mindre lønn». Euro-krisa rammer, underskuddet vokser, gjelda vokser, antall arbeidsledige vokser og økonomien krymper. Det som kreves, og som er avtalt i EU, er ytterligere innstramminger. Et passende valgløfte kunne hentes fra Winston Churchill, opprinnelig fra Giuseppe Garibaldi: «Jeg har ikke annet å tilby enn blod, slit, svette og tårer.» Det er den hestekuren som Sarkozy lovte i 2007, men som han aldri fullførte.

I mer enn et år har François Hollande ledet på meningsmålingene, mest ved å framstå som en «vanlig» president. Velgerne er lei av den hvileløse maskekoppen i Elysée-palasset. I andre valgomgang ligger det nå an til 56 mot 44 prosent av stemmene.

Hollande og Sarkozy presses fra hver sin ytterkant av åpent EU-fiendtlige målbærere. Marine Le Pen på ytre høyre, med 15,5 prosent oppslutning, vil ta Frankrike ut av euro-samarbeidet, noe som ville være fellesvalutaens død. Og hun vil stenge grensene for innvandring. Jean-Luc Mélenchon fra Venstrefronten, med 14,5 prosent støtte, vil legge EU-avtalen om balanse i statsbudsjettet ut til folkeavstemning, øke minstelønna med 20 prosent, sette et allment lønnstak på rundt 2,8 millioner kroner, la bankene betale for krisa, øke statsutgiftene for å skape arbeid og blåse i EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HOLLANDE svarer med 75 prosent skatt på inntekter over en million euro. Han vil bruke milliarder av euro på å ansette nye lærere og skape arbeid for unge. Han vil omforhandle EU-avtalen om balanse i statsbudsjettet for å få med tiltak for økonomisk vekst og ikke bare innsparinger.

Det er ikke mulig. Den elefantsjuke franske staten, som både gaullister og sosialister har bygd, sluker allerede 56 prosent av landets verdiskaping. Men Hollande vil holde EU på avstand og spiller på svunnen grandeur:

- Vi er en stor nasjon, et stort land, og våre valg tas ikke av stats- eller regjeringssjefer i andre land som er vennlige, men utenfor vårt demokrati.

Forbundskansler Angela Merkel i Tyskland avviste ham da han ville besøke henne. Men nå forbereder tyskerne seg i det stille på president Hollande.

SARKOZY hadde avtalt med «kjære Angela» å ha henne med i sin valgkamp, men fant det brått lite lurt. Han truer med å trekke landet ut av Schengen-samarbeidet om åpne grenser hvis ikke andre land stanser ulovlige innvandrere. Og han vil fryse utgiftene til EU. I en tale brøyt han et tabu og sendte tre advarsler til Berlin og Brussel. Euro-banken i Frankfurt må ikke bare kjempe mot stigende priser, men også bidra til økonomisk vekst. Kursen på euro må ned, banken må fortsette å sprøyte inn penger i bankene og den må kjøpe statsgjeld fra utsatte land. Dette er brudd på en hyklerisk avtale mellom Sarkozy og Merkel fra før jul: Hvis Sarkozy tidde stille om Euro-banken, skulle Merkel la den bryte sine regler og pøse inn penger i bankvesenet. Euro-banken delte ut en billion euro i råbillige lån og reddet Italia. Men nå er Sarkozy redd for Spania - og Frankrike.

- Hvis Europa velger tilbakegang, er hun død, sa Sarkozy, og la til:

- Det bør ikke være emner som er tabu, ingen debatter bør være forbudt.

Skrekk og gru! tenker man i Berlin og Brussel. Den franske eliten, som alltid har sett seg utvalgt til det politiske lederskapet i EU, gir EU ei kald skulder. Den glødende europeeren, borger Nicolas, viser sitt nakne begjær etter makt. Rådgiverne til Sarkozy bortforklarer den rå kynismen i avisa Le Monde: Presidenten, i egenskap av å være kandidat, bruker en frihet som han ikke har som president. Frihet?

Og så kommer Spania inn i valgkampen som et skrekkbilde på hvor ille det kan gå dersom man ikke gjør det rette. Dette vekker naturligvis harme hos den konservative spanske statsministeren, Mariano Rajoy, som har det ille nok nå. Spania har vært en trofast støttespiller for Frankrike i EU.

FELLESSKAPET i EU sliter alltid, og naturligvis, med spenningene til de enkelte medlemslandene, hvor den sterkeste politiske makta ligger. Det er ikke noe vakkert syn å se ei skute i uvær hvor alle ombord tenker på å berge seg den som kan. Men grunnlaget for makt ligger hos velgerne i hjemlandet, i Tyskland som i Frankrike. Vennskapet i aksen Paris - Berlin bygde på forståelsen av felles nytte. Europas snåleste par - Angela og Nicolas, også kalt «Merkozy» - har aldri hatt noe lett samliv. Inntil videre er det krise, mens Angela gruer seg til en ny fransk beiler.