Franske forviklinger

Den franske venstresida sliter med å samle seg og taper de fattigste velgerne til ytre høyre, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Det politiske landskapet i det opprørske Frankrike er både forvirrende og uforutsigelig foran president-valget i april og mai. Det er splid, oppdeling og uro på alle kanter, unntatt ytterst til høyre der Marine Le Pen i Nasjonal Front (FN) står støtt og tilsynelatende usårbar, nå når hun har lagt oppgjøret med faren bak seg.

Overraskende vant «opprøreren» Benoît Hamon andre runde av primærvalget i Sosialistpartiet (PS) søndag, en seier for «venstrefløyen på venstresida», som det sies. Manuel Valls, som var statsminister inntil nylig, tapte for sin tidligere utdanningsminister, som han ga sparken i august 2014. Hamon tok et kraftig oppgjør med den økonomiske politikken til statsminister Valls og president François Hollande, som han mente sporet av i liberal retning. Etterpå har han tilhørt ei gruppe indre opprørere i partiet som har gjort livet surt for Valls og Hollande. Hollande vågde ikke å forsøke gjenvalg fordi han har så svak oppslutning på meningsmålingene, og nå er Valls slått ut. Seieren for Hamon er dermed et fullt politisk oppgjør innad i partiet med den politikken som har vært ført i de siste fem år.

Hamon vant med 59 prosent av stemmene, mot 41 for Valls, blant de rundt to millioner velgere som deltok. Men nå har Hamon nesten umulige oppgaver foran seg. Han, som har skapt så mye splid, må samle partiet og velgerne på venstresida.

Fra før av har velgerne på høyresida avvist tidligere president Nicolas Sarkozy og tidligere statsminister Alain Juppé i primærvalget i Republikanerne (LR). Den overraskende vinneren der var tidligere statsminister François Fillon. Den konservative og strengt katolske Fillon har imidlertid kommet i hardt vær med anklager om misbruk av offentlige midler. Hans britisk-fødte kone, Penelope, skal over ti år ha mottatt rundt 4,5 millioner kroner i offentlig lønn mens hun arbeidet for ektemannen, men der er ikke klart hva slags arbeid hun utførte. Ærlighet er en verdi Fillon kjemper for i valgkampen. Han nekter å ha gjort noe galt, men han vil trekke seg dersom hans «ære blir skadd, om det tas ut siktelse», har han sagt. Trekker han seg har indre høyre, de konservative, ingen til å ta over. Hittil har Fillon og Le Pen ligget høyest på meningsmålingene, og de fleste har regnet med å se dem kjempe mot hverandre i andre valgomgang i mai. Men nå faller Fillon i meningsmålingene.

Hamon må nå samle venstresida rundt seg, forlike seg med Valls og hans folk og hindre velgerflukt inn mot midten, der Emmanuel Macron fisker med agnet «verken venstre eller høyre».

- Jeg vil foreslå å sammen bygge et samlende og varig regjeringsflertall for sosial framgang, økologi og demokrati, sa han etter seieren.

Hamon vil ha med seg Jean-Luc Mélenchon fra valgforbundet Det Ulydige Frankrike på ytre venstre, som har kommunistenes støtte, og Yannick Jadot fra De Grønne. Men vil Mélenchon, som har større oppslutning på meningsmålingene, trekke seg og underlegge seg Hamon? Hittil ligger Hamon på femteplass på meningsmålingene, etter Fillon, Le Pen, Mélenchon og Macron. Sosialistene ligger an til å bli slått ut i første valgomgang.

Tidligere partileder i PS, Martine Aubry, ordfører i Lille, gir Hamon støtte. Han «bringer en ny pust til venstresida og vårt land», sa hun etter hans seier. Hun har stor tyngde i partiet. Men det blir verre å få med støttespillerne til Valls og Hollande. «De ber oss være lojale! De gir blaffen i oss! De har fordervet livet i fem år», sier en ikke navngitt parlamentariker til avisa Le Monde. Andre, mindre rasende tilhengere av Valls, sier opprørerne i partiet har ødelagt for mye til å kunne støtte den fremste iblant dem. Valls har bedt sine nærmeste ta det med ro og vente. «Når en ser hva som skjer på høyresida med Fillon er det ingen som i dag kan si hvordan president-valget vil dreie om tre måneder, sa en av dem til Le Monde søndag. Valls trekker seg tilbake for å hvile og tenke, før han i juni stiller til valg til Nasjonalforsamlinga.

Det store spørsmålet for PS er hvor mange av deres medlemmer og velgere som tiltrekkes av Emmanuel Macron, den tidligere industriministeren under Valls som har dannet mellompartiet En Marche («På Marsj!») og som mange i PS ser som håpet for den moderate venstresida mot høyre og ytre høyre. Men for andre i PS vil dette være et knefall for en enda mer liberal økonomisk politikk enn den som Hollande og Valls har ført.

To undersøkelser viser hvordan de fattigste velgerne har flyttet sine stemmer fra venstresida til ytre høyre og Marine Le Pen. I valget i 2012 stemte de på Hollande, mot «de rikes president», Sarkozy, 52 prosent i første og 67 i andre valgomgang. I valget i landsdelene i 2015 stemte 64 prosent i denne gruppa på FN i første og 62 prosent i andre omgang. Le Pen er nå deres håp. Hun ligger an til et godt valg, men hvis alle andre slår seg sammen mot henne i andre omgang blir hun ikke president.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook