PIONER: Nathalie Sarraute (1900-1999) er aktuell både med en egen utgivelse og med en bok om forfatterskapet. Foto: Scanpix
PIONER: Nathalie Sarraute (1900-1999) er aktuell både med en egen utgivelse og med en bok om forfatterskapet. Foto: ScanpixVis mer

Franske kvinner inntar det norske bokmarkedet

Sarraute, de Beauvoir og Duras med sterke utgivelser.

Kommentar

Denne uka kom Simone de Beauvoirs bok «Alderdommen» ut på norsk. Utgivelsen er et av flere symptomer på interesse i det litterære miljøet for franske, kvinnelige forfattere fra etterkrigstidas gullalder innen fransk litteratur. En av de første som markerte seg i denne epoken, var Nathalie Sarraute (1900-1999). I 1939 utga hun sin banebrytende bok «Tropismer», som hun skrev allerede i 1934.

Boka til Sarraute ble et frampek mot den såkalt nye roman, le nouveau roman, en av de viktigste arenaene for eksperimentell litteratur i Europa på 1950- og 1960-tallet. Vil du vite mer om dette, bør du lese boka «Storm i et vannglass» (Solum 2016) av Elin Beate Tobiassen, med undertittelen «nøkler til Nathalie Sarrautes forfatterskap». Hun konsentrerer seg om åtte bøker, alle oversatt til norsk. Tobiassen har selv oversatt den ferskeste, den originale og elegante «Bruken av ord» (Solum 2016), opprinnelig utgitt i 1980.

Om boka «Tropismer» skriver Tobiassen: «Sarraute skjærer bort alle forstyrrende elementer for å konsentrere seg om det som for henne er det viktigste: Individenes ørsmå sinnsbevegelser - tropismene. De spesielle fornemmelsene skildres her litterært for første gang, og skulle siden vise seg å bli selve hovedsubstansen i forfatterens øvrige prosatekster, romaner og teaterstykker.»

Allerede i 1960 kom «Tropismer» på norsk. Den ble utgitt i en serie som blant litterater har legendestatus; Cappelens Upopulære Skrifter. Her kom en rekke viktige bøker knyttet til fransk litteratur, Albert Camus’ «Myten om Sisyfos», Jean-Paul Sartres «Eksistensialisme er humanisme», Paul Valerys «Europas åndelige krise», André Gides «Tesevs», Roland Barthes «Litteraturens nullpunkt», Alain Robbe-Grillets «For en ny roman» og Simone de Beauvoirs «Eksistensialismen og den borgerlige snusfornuft». Alt sammen originalutgivelser, i karakteristiske, uinnbundne utgaver med brun skrift på ren, blekgul bunn. Hvem holder på med slike antisnobbete bokserier i dag?

Vel, Vidarforlaget skal ha honnør for å utgi den tjukke «Alderdommen» («Le Vieiesse», 1970), en av flere bøker av de Beauvoir (1908-1986) som er kommet de siste åra. Dette er hennes utforskning av synet på alderdommen og den ydmykende behandlingen av eldre mennesker gjennom tidene. Uaktuelt? Ikke akkurat. Hennes mest oppsiktvekkende verk, «Det annet kjønn» (1949), ble utgitt av Pax i 1970, og siden er både den prisvinnende romanen «Mandarinene» (1954) og en rekke av hennes interessante memoarbøker oversatt til norsk.

Marguerite Duras (1914-1996) er den franske forfatteren fra denne epoken som har vært mest påaktet i Norge de siste åra, med små «bestselgere» som «Å skrive» og «Stedene». Nylig kom enda en bok av samme type, «Sommeren 80» (Heinesen). Boka består av ti spalter som Duras skrev for avisa Libération i 1980, tekster som synes å oppstå fra ingenting og på mirakuløst vis bli til noenting. Sånn kan det faktisk gjøres. Så lett, og så vanskelig.